USS «Indianapolis» (CA-35)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
USS «Indianapolis» ved Mareøya, 10. juli 1945 |
|||
| Karriere | |||
| Land | |||
|---|---|---|---|
| Type | Krysser | ||
| Nummer | CA-35 | ||
| Klasse | Portland-klassen | ||
| Verft | New York Shipbuilding Corporation, Camden | ||
| Kjølstrekking | 31. mars 1930 | ||
| Sjøsatt | 7. november 1931 | ||
| Operativ | 15. november 1932 | ||
| Skjebne | Senket den 30. juli 1945 av den japanske ubåten I-58 | ||
| Søsterskip | USS «Portland» (CA-33) | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 9 800 tonn | ||
| Lengde | 186 m | ||
| Bredde | 20 m | ||
| Dypgang | 5,2 m | ||
| Hastighet | 32 knop | ||
| Bestykning | 9 × 203 mm kanoner 8 × 127 mm kanoner |
||
| Mannskap | 1 269 | ||
| Fly | 2 | ||
USS «Indianapolis» (CA-35) var en tung krysser av Portland-klassen, tilhørende US Navy. Skipet er kjent grunnet de spesielle omstendighetene rundt hennes forlis; det var det største enkeltstående tap av sjømenn i US Navys historie. Skipet fraktet uranbomben Little Boy til Tinian og leverte lasten der den 26. juli 1945. Fire dager etter ble krysseren senket i Filippinerhavet av den japanske ubåten I-58. De fleste av besetningen omkom, mange av angrep fra hai; av de 1 199 ombord var det bare 317 overlevende. USS «Indianapolis» var det nest siste amerikanske krigsskipet som ble senket under andre verdenskrig.