Type A og Type B personlighetsteori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Type A og type B personlighetsteori (også kjent som "Jacob Goldsmiths teori" og opprinnelig lansert i 1950-åra) er en teori som beskriver to kontrasterende personlighetstyper langs et kontinuum. Det ene ytterpunktet langs dette kontinuumet er type A-personligheter som er karakterisert av sterkt konkurranseinstinkt, utålmodighet og en fiendtlig holdning overfor andre personer, mens det andre er type B-personlighet som er den mer avslappete og tilbakelente typen og skal etter teorien være motsetningen til type A-personlighet.

Man skal med andre ord ut fra teorien kunne plassere seg langs dette kontinuumet, der de aller fleste mennesker vil plassere seg et sted mellom ytterpunktene A-personlighetstype og B-personlighetstype. Teorien er nært knyttet til helsepsykologien hvor det har vært undersøkt hvordan personer som har en høy eller lav grad av type A-personlighet påvirkes helsemessig. Det har i undersøkelser blitt funnet at sjansen for å utvikle koronar hjertesykdom var forhøyet i forhold til de som hadde en type B-personlighet, men samtidig har andre undersøkelser ikke kunnet bekrefte en slik sammenheng. Overraskende nok har det likevel vist seg at når et hjerteinfarkt først er oppstått, vil prognosen for å bli bedre være høyere ved type A-personlighet enn type B-personlighet (som også kan få hjerteinfarkt). En teori for årsaken til dette funnet kan være at personer som har type A-personligheten lettere lar seg aktivisere og setter seg mål i rehabiliteringen for å gjenvinne tidligere funksjonsnivå igjen. Selv om teorien har vært mye omdiskutert i det vitenskapelige og medisinske miljøet har teorien overlevd som en måte å beskrive noens personlighet på. Personlighetsbeskrivelser etter A- og B-type personlighet er ofte forbundet med årsaksforklaring av koronar hjertesykdom eller andre helseproblemer, men helseproblemer oppstår ikke alltid som et direkte resultat av teorien. Dette innebærer at teorien ikke har tilstrekkelig forklaringkraft til å vise at det er en kausal sammenheng mellom personlighetstype A eller B og eventuelle helseplager som utvikles gjennom livsløpet, men brukes likevel som en tentativ hypotese om at det er mulig det kan være en sammenheng her, om enn svak.

Se også[rediger | rediger kilde]

Sammendrag av Cato Grønnerød om Helse, stress og mestring fra boka Personality psychology (se referanser) på norsk

Referanser[rediger | rediger kilde]

Larsen, R. J. & Buss, D. M. (2010): Personality psychology. Domains of knowledge about human nature. New York: McGraw-Hill