Tuddal stavkirke
Tuddal stavkirke betegner egentlig to kirker. Kirkestedet er ved Øverland (gnr./bnr. 105/1), men Jan Brendalsmo[1] mener at Tuddal kan ha vært navnet på opphavsgården da det først ble oppført kirke. «Kirkian j Tuthdale»[2] brant i 1369 eller like før, og en kar kalt Kjetil Karlsson, som skal ha tent lys i en kove ved kirken den dagen, ble frikjent av biskopen for brannstiftelse.
Kirken som så ble oppført, kalles av Lorentz Dietrichson[3] Tuddals yngre kirke, og han antar at den ble oppført rundt 1370. Denne omtales av Nicolay Nicolaysen[4] som «den oprindelige kirke» og skal ifølge en besiktigelsesrapport fra 1668 ha vært «en stavbygning med svalgang og mange skruv om og lig Vinjes». Ytterligere beskrivelser av stavkirken finnes ikke. De nærmere omstendighetene omkring rivingen synes ukjent, men det antas at kirken ble revet kort tid før dagens kirke ble oppført.
Gjenstander fra stavkirken[rediger | rediger kilde]
Et par portalplanker fra stavkirken er bevart. Disse befant seg ifølge Dietrichson på en lokal gård frem til 1870-årene, men skal så ha funnet veien til Nordiska museet i Stockholm. Dietrichson har ikke høye tanker om treskurden: «...og udskjæringerne er forfærdelig slette. De frembyder kun et og samme motiv: et ensforrnigt, stadig gjentaget plantemotiv [...] Det hele maa betegnes som vor middelalderske træskjærerkunsts dybeste forfald, der saaledes kan betegnes ved tiden kort efter den sorte død omkring 1370.»[5]
Blant bevarte gjenstander ellers er et beslag og en lås.
-
Nærbilde av kapitelløve på den ene portalplanken -
Beslag fra stavkirken i Tuddal -
Lås fra stavkirken
.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Brendalsmo, s. 80.
- ^ Diplomatarium Norvegicum V:261
- ^ Dietrichson, s. 422.
- ^ Nicolay Nicolaysen (1862–66). Norske fornlevninger : en oplysende fortegnelse over Norges fortidslevninger, ældre en reformationen og henførte til hver sit sted. Foreningen til Norske fortidsminnesmerkes bevaring. s. 222.
- ^ Dietrichson, s. 423.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Telemark (Riksantikvaren, 2016), s. 80–81
- Lorentz Dietrichson (1892). «Tuddals yngre kirke». De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie. Kristiania: Cammermeyer. s. 422–423.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Tuddal stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.