Tuán mac Cairill

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tuán mac Cairill er hovedpersonen i en fortelling fra Irland som skildrer trosskriftet. Tuan skal ha levd 100 år som menneske og 320 år i dyreham i ulike skikkelser, før han ved denne fortellingens begynnelse får menneskeham igjen, for et møte med misjonæren og helgenen Finnian av Moville. Slike fortellinger om møter mellom «gammellærde» som kjenner den førkristne irske mytologien, og «nylærde» representanter for kristendommen er vanlige i irsk middelalderlitteratur. For å sannsynliggjøre møtene kronologisk må man ofte gi de gammellærde en påfallende høy alder. Her er det løst gjennom Tuans hamskifter.[1] I tillegg til Finnian møter Tuan også Columba og Patrick.

Tuan forteller at han i ulike skikkelser har bevitnet fem faser av bosetting i Irland: Partholón, Nemed, Firbolg, Tuatha De Dannan og til sist den nåværende bosetningen med mennesker.

Han forteller at han selv tilhørte Partholón og var vitne til at dette folket døde ut under en farsott. «For det er ikke vanlig at det har vært utslettelse uten en overlevende flyktning til å fortelle historien etterpå. Jeg er den mannen.» Tuan avslutter sin historie med at han har blitt døpt, og anerkjenner de tre 500-tallshelgnenes autoritet.

Teksten er kjent fra Lebor na hUidre-manuskriptet fra 1100-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kilde for sitat og vurderinger er Jan Erik Rekdals innledning i Keltiske myter, 2006

Teksten på norsk[rediger | rediger kilde]