Torggata Bad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Torggata Bad sett fra Arbeidersamfunnets plass.
Torggata fra Hammersborggata med Torggata Bad og Samfunnshuset.
Torggata bad. Bildet viser badstuen i avdelingen for menn med avkjølingsbasseng og marmorbenker for massasje og såpevask. Skulpturen «Badeengel» ble senere flyttet til Bislett bad etter nedleggelsen.
Svømmehallen med badende hvor noen av dem mottar svømmeopplæring. Bildet er tatt fra galleriet mot kontrollrommet. Man ser kvinnelig badebetjening. Stupetårn med kun en tremeter.

Torggata Bad i Torggata 16, på hjørnet mot Hammersborggata, har fasade mot Arbeidersamfunnets plass. Badet, som også var Oslo største, ble bygget i 1925, etter tegninger av arkitektene Morgenstierne & Eide.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Helse og renslighet[rediger | rediger kilde]

Tidligere var det ikke vanlig å bade hele kroppen oftere enn til jul, men sist på 1800-tallet ble de hygieniske tema satt på dagsorden. Legestanden klaget over urensligheten blant befolkningen, og startet omfattende opplysningskampanjer hvor en anbefalte ukentlige kroppsbad. Enkelte bedrestilte borgere fikk eget badekar i hjemmet, men var ikke før drabantbyene begynte å vokse frem midt på 1950-tallet at folk flest fikk innlagt bad i boligene sine. Etnologen Birte Sandvik forteller at «Så sent som i 1922 ble det blant anerkjente arkitekter diskutert hvorvidt bad skulle få oppta verdifull plass i arbeiderboligen».[1] Dermed ble byggingen av offentlige bad et viktig alternativ til badebaljer og vaskevannsfat. Fremme av sunnhet, krav om bedret hygiene, og kunnskaper om smitte var grunnen til at myndighetene anla offentlige bad i de større byene. Blant bydelene i Kristiania / Oslo ble det en kamp om å få bademuligheter til stedets befolkning. Her kunne en som regel velge mellom karbad og dampbad.

De tidligste offentlige badene i hovedstaden var Enerhaugen og Sagene bad, som ble bygd på slutten av 1800-tallet. De ble begge sponset av Kristiania Brændevinssamlag. I 1920-21 ble Bislet bad bygd. Denne representerte noe nytt i det den også hadde svømmehall. Svømmehallen ble umåtelig populær, og nå ble det frem mot andre verdenskrig harde rivinger mellom bydelene om kommunal hjelp til å få bygd bad.

Selv om det med ny boligstandard og økt boligutbygging etter krigen stadig var flere som fikk innlagt bad, ble likevel svømmehallene viktige arenaer for svømmekurs for barna, rekreasjon, mosjon og idrett. Verbale kamper og innsamlingsaksjoner om svømmehaller fulgte derfor anleggelsen av drabantbyer. Flere svømmehaller ble dessuten knyttet til skolene. Det blir stadig uttrykt bekymring for at de dårlige svømmeferdighetene blant elevene leder til unødvendig mange drukningsulykker.

Kimen blir lagt[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1861 fikk Thorvald Meyer bygd "Torvegadens Vadske og Badeanstalt". Institusjonen hadde både vaskekummer og dampruller, foruten tolv førsteklasses og seksten annenklasses karbad. Badeanstalten ble i 1863 gitt i gave til Kristiania Kommune. Dermed var forløperen til Torggata Bad skapt.

Grunnsteinen ble lagt 1. desember 1924. Badet ble bygget i tre etapper hvorav første etappe bestod av fløyen mot Badstugata. Andre etappe var hovedfasaden og fløyen mot Vaskeribakken (Hammersborggata). Tredje etappe bestod av svømmehallen med tilliggende rom, som ble tatt i bruk 1.desember 1931.[2] Da badet ble åpnet i 1925 var det hovedstadens klart største. Det fikk etterhvert både svømmehall, romerbad, dusj og egne avdelinger for karbad. Torggata Bad ble svært populært. Høyden ble nådd midt i 1940-årene, da badet hvert år hadde nærmere en million besøkende.[3]

Da Frognerbadet i 1956 åpnet med femtimetersbasseng, og Tøyenbadet i 1976 fikk innendørsbane av samme lengde, ble de ofte foretrukket fremfor Torggata Bad.

Salg og privatisering[rediger | rediger kilde]

Fra 1980-tallet opplevde man en offensiv for å privatisere og konkurranseutsette offentlig sektor. Dette rammet også Torggata bad og det offentlige tilbudet når det gjaldt svømmeopplæring. Med et flertall bestående av Høyre og Fremskrittspartiet ble Torggata bad vedtatt solgt i 1989. Selve tomten Torggata 16 ble vedtatt solgt med samme flertall i 1992. Bygningen er nå fylt av en rekke andre virksomheter. Da Bislet bad senere også ble solgt skjedde dette under forutsetning av at eier forpliktet seg til å holde badet intakt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Birte Sandvik 2006, s. 129; op. cit. Ole Øvergaard: «Hjem for arbeidere». Byggekunst, 4de aargang. Kristiania 1922.
  2. ^ http://digitaltmuseum.no/things/pningstale-for-svmmehallen-i-torggata-bad/BAR/A-20015/Ua/0001/006?owner_filter=BAR digitaltmuseum.no
  3. ^ Utbyggingen av svømmehaller skjøt for alvor fart etter andre verdenskrig, og i perioden 1960-1979 ble det bygget nær 750 innendørsbasseng – og mange av dem i Oslo.

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Torggata bad – bilder, video eller lyd