Tidsmaskinen (roman)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tidsmaskinen
The Time Machine
Forfatter/e H. G. Wells
Sjanger Science fiction/dystopi
Utgitt 1895
Sider ca. 130
ISBN 9781426444876

Tidsmaskinen (engelsk tittel The Time Machine) er en dystopisk science fictionroman av H. G. Wells. Boken ble første gang utgitt i 1895, og ble utgitt på norsk for første gang i 1974 i Lanterne science fiction (oversatt av Nils Nordberg), samt en gang i 1987 i Disney Junior Bokklubb (oversatt av Peter Lorentzen).

Handling[rediger | rediger kilde]

Boken handler om opplevelsene til en mann som bare kalles for Tidfareren, som har konstruert en tidsmaskin og reist inn i fremtiden til år 802701. Her finner han et tilsynelatende harmonisk samfunn med enkle, spedbygde og infantile etterkommere etter dagens mennesker. Eloiene, som er navnet de har gitt seg selv, gjør ikke noe annet enn å leke, spise frukt og sove. De verken dyrker mat eller utfører noen form for produksjon. En dag oppdager Tidfareren ut at det finnes enda en etterkommer etter nåtidsmennesket, skapninger kalt morlocker, som bor under jorden og i stor grad skiller seg fra de som bor på overflaten. I den videre handlingen forsøker han å finne årsaken til hvorfor menneskerasen har utviklet seg i to retninger, samt å finne tidsmaskinen som plutselig er forsvunnet.

Utelatt del[rediger | rediger kilde]

Før den ble utgitt som bok, var historien blitt publisert som føljetong fra januar til mai i magasinet New Review samme år. Etter at den utkom i bokform, ble en del av kapittel 11 utelatt der hovedpersonen gjør et stopp enda lengre inn i fremtiden. Her befinner han seg plutselig i et hedelignende landskap med sparsom vegetasjon, der noen pelskledde og hoppende dyr beiter på gresset. Ved første øyekast ligner de kaniner eller små kenguruer, men da han bestemmer seg for å fange et eksempler for videre undersøkelser og dreper en med en stein, oppdager han at de har umiskjellig menneskelige trekk. Trolig er det snakk om enda en art av menneskets fjerne etterkommere, mest sannsynlig utviklet fra morlockene eller eloiene. Med ett kommer det et enormt skolopenderlignede dyr mot ham, et tegn på at leddyrene har overvunnet begrensningene som tidligere forhindret dem i å vokse seg nevneverdig store, og han tar dekning i tidsmaskinen og reiser videre.

Film[rediger | rediger kilde]

Tidsmaskinen har blitt filmatisert flere ganger, sist i 2002.