The Rainmakers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

The Rainmakers er et amerikansk rockeband som i første gang eksisterte fra 1986 til bandet ble oppløst i 1997. Bandet gjenoppsto i 2011, noe som resulterte i ny plate og Norgesturné.

Til tross for jevnt over gode anmeldelser i USA, lyktes de aller best i Europa, og spesielt Norge, med sin roots-baserte rock’n’roll. Hovedpersonen i bandet var sangeren Bob Walkenhorst, som med sin karakteristiske stemme og sine ironiske betraktninger om livet ga bandet et særpreg.

Det Missouribaserte bandet ga ut en LP under navnet Steve, Bob and Rich i 1983, uten at det skapte de store overskriftene. Plata hjalp dem imidlertid til å få en kontrakt med PolyGram. De tok navnet The Rainmakers og ga ut den selvtitulerte plata The Rainmakers i 1986. Bandet besto da av Steve Philips (sologitar, vokal), Bob Walkenhorst (gitar, vokal), Rich Ruth (bass) og Pat Tomek (trommer). Plata ga dem gode anmeldelser og en Topp 20-hit i England med ”Let My People Go-go”. Bob Walkenhorsts utpregete sans for ironi, med fare for å bli misforstått, gjorde at sanger som "Government Cheese", som tok for seg det amerikanske velferdssystemet, ble hyllet av både høyre- og venstresiden i USA.

En omfattende turne fulgte. Oppfølgeren Tornado(1987) hadde like sterke låter som forgjengeren, men var mer keyboards-basert. Plata fikk ikke så stor oppmerksomhet i USA, men i Skandinavia ble bandet stadig mer populært, og de opptrådte blant annet på Roskilde-festivalen i 1988. Dette gjorde at bandet konsentrerte seg mer og mer om det skandinaviske markedet. I 1989 kom den 3. LP-plata: The Good News and the Bad News, der "Spend It On Love" fikk mye spilletid på radio. Konsertplata Oslo-Wichita live, som ble gitt ut spesielt for Skandinavia, kom like etterpå.

I 1990 ble bandet oppløst, men populariteten i Skandinavia generelt og Norge spesielt holdt seg sterk, og i 1994 kom bandet sammen og spilte inn Flirting With the Universe. Dette albumet ble en kjempesuksess i Norge og solgte til gullplate i løpet av to måneder. Oppmuntret av dette, begynte igjen bandet å jobbe sammen for fullt. Walkenhorst, som hele tida hadde skrevet det aller meste av materialet, konstruerte et konseptalbum, basert på pornografi og dens virkning på samfunnet. Plata, som ble kalt Skin, ble utgitt i 1996 og fikk stort sett gode anmeldelser. Musikalsk var imidlertid plata mindre tilgjengelig enn de fire første platene. Bandet ble oppløst kort tid etter.

Bob Walkenhorst ga ut sin første soloplate i 2003: The Beginner, en nesten helakustisk samling med gode observasjoner.

Sammen med en annen musiker fra Kansas, Jeff Porter, ga han i 2009 ut No Abandon, en akustisk utgivelse i Americana-sjangren. Tekstene er preget av at Walkenhorst/Porter er over halvveis i livsreisen, uten at plata dermed på noen måte er depressiv. Plata ble svært godt mottatt av fans av Walkenhorst og The Rainmakers. En Norgesturné våren 2010 fikk overveldende mottakelse, og Walkenhorst ble inspirert til å skrive nye sanger og samle bandet igjen. Dette resulterte i plata 25 On og påfølgende turné i Norge i mars 2011. Her var gitaristen Steve Philips erstattet med Jeff Porter, som trakterte både gitar og tangenter. Samme år kom også liveplata Thanksgiving 2011

Våren 2014 kom bandets 7. studioalbum, Monster Movie. I juni gjennomførte de en ny turne i Skandinavia, en turne som startet på Sweden Rock og førte The Rainmakers lenger nord enn noen gang før, til Alta Soul og Bluesfestival.

  • Steve, Bob og Rich:
    • Balls, 1983
  • The Rainmakers:
    • The Rainmakers, 1986
    • Tornado, 1987
    • The Good News and the Bad News, 1989
    • Oslo-Wichita Live, 1990
    • Flirting With the Universe, 1994
    • Skin, 1996
    • 25 On, 2011
    • Thanksgiving 2011(live), 2011
    • Monster Movie, 2014
  • Bob Walkenhorst:
    • The Beginner, 2003
    • No Abandon, 2009(med Jeff Porter)
  • Jeff Porter:
    • 15 Miles, 2006