Tachograf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En tachograf også kalt fartsskriver er et instrument som registrerer hastigheter for et kjøretøy mens det beveger seg. Den vanligste formen i dag, består av en laserpenn som merker av hastigheten på en skive. Skiven snurrer rundt slik at alle bevegelser blir registrert. Etter 24 timer er skiven kommet til utgangspunktet, og skal erstattes med en ny. Mere moderne varianter registrerer elektronisk på en databrikke, slik at avlesning skjer på en datamaskin med kortleser og dertil egnede programmer.

Siden bevegelsen av skiven eller dataregistreringen er ganske jevn, vil det være mulig å fastslå hastigheten til enhver tid, slik at alvorlige brudd på hviletids- og hastighetsbestemmelser kan avleses.

Instrumentet er i Norge påbudt for kjøretøyer som registreres med totalvekt over 3 500 kg inklusive nyttelast. Unntak kan gjøres dersom kjøringen bare foregår over kortere perioder eller innen begrenset område. Skiven brukes primært for å registrere om sjåfører har overholdt pålagt hviletid. Tachografen er ofte utstyrt slik at det kommer fram meldinger om snarlig pause til sjåføren. I desember 2006 ble det innført påbud om digital fartsskriver i alle nye kjøretøy som omfattes av reglene.

Fartsskriver må ikke forveksles med speedometer som bare viser den hastigheten et kjøretøy har i øyeblikket.