Supercalifragilisticexpialidocious

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

«Supercalifragilisticexpialidocious» er en 34 bokstaver lang amerikansk sangtittel fra filmen Mary Poppins (1964), hvor sangen ble fremført av Julie Andrews og Dick Van Dyke. Den finnes også i sceneversjonen. Melodi og tekst er skrevet av Richard B. Sherman og Robert M. Sherman.

Siden handlingen til Mary Poppins var lagt til 1910, ble det ønsket sanger som det hørtes ut kom fra den perioden, slik som de samtidige music hall-sangene «Boiled Beef and Carrots» samt «Any Old Iron».[1]

Ifølge Richard B. Sherman, som skrev sangen sammen med broren Robert M. Sherman, skapte de ordet på to uker, hovedsakelig fra kaudervelsk.[2]

Roten til ordet har blitt definert som super- («over»), cali- («skjønnhet»), fragilistic- («delikat»), expiali- («godtgjøre») samt docious- («utdannelsesverdig»).[3] Det skulle bety noe slikt som «Gottgjør for ekstrem og delikat skjønnhet med å være høyst utdannelsesverdig». Dette er et perfekt ord for Mary Poppins å anvende, da hun ikke bare synes hun er utrolig vakker, men også ekstremt intelligent.

Ifølge filmen blir ordet definert som «hva du sier når du ikke vet hva du skal si».[4]

I filmen[rediger | rediger kilde]

«Supercalifragilistcexpalidocious» beskriver bruken av ordet som en måte å mirakuløst å prate seg ut av vanskelige situasjoner og til og med en måte å endre sitt liv på.

Sangen blir fremført i filmens animerte sekvens, hvor Mary Poppins blir besværet av reportere etter å ha vunnet et hestekappløp. Én av reporterne hevder at det ikke kan finnes ord for hvordan hun føler seg, men hun hevder motsatsen og begynner på sangen om det ordet hun kan anvende.

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Per Lekang har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Superoptikjempefantafenomenalistisk».


Innspilling[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]