Strategisk allianse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En strategisk allianse er et samarbeid mellom to eller flere parter. Samarbeidet kan ta form som uformelle og formelle samarbeidsavtaler, fellesforetak og felles eierskap.

En kjent motivasjon for etablering av strategiske allianser er tilgang på ressurser som bedriften ikke kan anskaffe i et åpent marked. I tillegg kan strategiske allianser være et godt alternativ til koordinering av aktiviteter mellom foretak i felles prosjekter.

Strategiske allianser vokser i popularitet, og studier fra det amerikanske markedet har antydet at antallet strategiske allianser har vokst med 25 prosent årlig de siste årene.[1]

Til tross for at fordelene med strategiske allianser er udiskutable, viser det seg at mange allianser feiler, og en feilrate i området 40 til 60 prosent er funnet.[2] Typiske årsaker kan være kommunikasjonsproblemer, frykt for å dele kritiske ressurser, misforståelser og grådighet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Harbison og Pekar, J. R. og P. (1998). Smart Alliances: A Practical Guide to Repeatable Success. Jossey-Bass Publishers, San Francisco, CA. 
  2. ^ Das, T. K., Teng, B., Instabilities of strategic alliances: An internal tensions perspective (2000) Organization Science, Vol. 11, pp. 77-101