Speilsalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Speilsalen
Store speil i hele rommet
Det tyske rike proklameres i 1871
For isgrotten i Trollheimen, se Speilsalen isgrotte.
For den tidligere gymsalen på Hauketo skole, se Hauketo skole.


Speilsalen (fransk: Galerie des Glaces) er et stort rom i Versaillespalasset. Det regnes som en av de største attraksjonene ved slottet, og er for tiden under restaurering.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Arbeidene med salen ble påbegynt i 1678, da slottet fikk sin rolle som offisiell residens for Ludvig XIV, og ble fullført i 1684. Det finnes mange referanser til salen i Marie Antoinettes dagbøker.

Speilsalen ligger i palassets første etasje. Den er 73 meter lang, 10,5 meter bred, og 12,3 meter høy. Den inneholder 357 speil. Ved siden av speilsalen ligger Krigshallen ( salon de la Guerre) på nordsiden, og Fredssalen (salon de la Paix) på sydsiden. Sytten vinduer åpner seg mot hagen, og og møter sytten søyler med speil. Speilene var av en for sin tid uvanlig størrelse, og ble laget av Saint-Gobain, et Paris-firma.

Etter at Nijmegenavtalen var underskrevet i 1678, beordret Ludvig XIV, som da var på høyden av sin regjeringstid, at taket skulle bemales med vitnesbyrd om hans suksesser. Arbeidene ble utført av Le Brun. Taket ble utført med 30 motiv, omkranset av stukkatur. Kongen fremtrer i skikkelse av en romersk keiser, som dyktig riksstyrer og som seierrik hærfører.

Politisk betydning[rediger | rediger kilde]

Det var i denne samme hallen at det tyske keiserdømme ble kunngjort den 18. januar 1871, etter Frankrikes nederlag i Den fransk-prøyssiske krig. Det var også her at Versaillestraktaten ble underskrevet i 1919. Traktaten fastslo at Tyskland bar ansvaret for den første verdenskrig.