SpeedStep

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En Intel Pentium III-prosessor, en av de tidligste Intel-prosessorene med SpeedStep-teknologien.

SpeedStep (tidligere kodenavn: Geyserville[1]) er et varemerke for en type teknologi brukt i visse Intel-prosessorer som dynamisk justerer klokkehastigheten til prosessoren. Dette tillater prosessoren å jobbe bare så mye som den trenger, slik at både strømforbruk og varmeavgivning blir mindre.

Forklaring[rediger | rediger kilde]

En Intel Haswell-prosessor

Å kjøre en prosessor på høyere klokkehastigheter tillater mer ytelse, men når en prosessor kjører på en lavere klokkehastighet så bruker den mindre strøm og lager mindre varme. I mange tilfeller kan kjernespenningen også reduseres, hvilket senker strømforbruk enda mer. Dette kan føre til bedre batteritid på laptoper, redusere kostnader, forlenge prosessorens levetid og redusere lyd fra vifter som kjøler ned prosessoren. Ved å bruke SpeedStep kan brukere velge en balanse mellom strømforbruk og ytelse, eller justere klokkehastigheten dynamisk etter hvor hardt arbeid prosessoren jobber med.

Mengden strøm brukt av en prosessor med en kapasitans C, som kjører ved klokkehastighet f og spenning V er cirka[2]

For en gitt prosessor, så er C er en fast verdi, mens V og f kan variere mye. For eksempel, for en 1,6 GHz Pentium M, så kan klokkehastigheten senkes i inkrementer på 200 MHz fra 1,6 til 0,6 GHz. Samtidig går spenningsforbruket ned fra 1,484 volt til 0,956 volt. I teorien betyr dette at strømforbruket går ned med en faktor på 6,4. I praksis er effekten mindre på grunn av at noen prosessorinstruksjoner bruker mindre energi enn andre. For eksempel, når et system ikke er opptatt, har det en tendens til å skru av en del av prosessoren, eller ihvertfall få de til å bruke en ubetydelig mengde strøm. Denne enkle ligningen tar ikke hensyn til statisk strømforbruk.

Eldre prosessorer, som bruker eldre revisjoner av SpeedStep har færre inkrementer. For eksempel kan en 1,7 GHz Pentium 4-M kjøre ved 1.6 GHz, 1.2 GHz og 786 MHz.

Støtte i operativsystemer[rediger | rediger kilde]

BSD[rediger | rediger kilde]

BSD-kjernen har full støtte for SpeedStep.

Linux[rediger | rediger kilde]

Linux-operativsystemer har full støtte for SpeedStep siden kjerneversjon 2,6.

Mac OS X[rediger | rediger kilde]

Mac OS X har full støtte for SpeedStep bygget inn i kjernes siden OS X 10,4 og er skrudd på som standard. Funksjonen kan ikke skrues av uten tredjepartsprogrammer.

Solaris[rediger | rediger kilde]

Solaris har støttet SpeedStep siden OpenSolaris SXDE 9/07.[3]

Windows[rediger | rediger kilde]

Eldre versjoner av Windows, Windows 2000 og tidligere, trenger en spesiell driver og skrivebordsprogram. Intels nettside spesifiserer at slike drivere komme fra produsentens nettside; det finnes ingen generiske drivere fra Intel som aktiverer SpeedStep for eldre Windows-versjoner.[4][5]

I Windows XP, så er SpeedStep-støtte bygget inn i strømstyringskonsolen i kontrollpanelet. I Windows XP kan brukeren indirekte forandre prosessorhastigheten ved å forandre strømoppsett. SpeedStep-innstillingene for strømoppsettet kan ikke bli modifisert fra kontrollpanelet, men kan bli modifisert ved å bruke POWERCFG.EXE konsollverktøyet.[6]

Som kontrast fortsetter AMD å støtte driver for sin lignede PowerNow! teknologi. PowerNow! støttes fortsatt på Windows 2000, ME, 98, and NT.[trenger referanse]

Versjoner[rediger | rediger kilde]

V1.1 ble brukt på andre generasjon Pentium III-prosessorer. Her tillater SpeedStep prosessoren å bytte mellom to moduser, høyfrekvens og lavfrekvens. Dette blir gjort ved å endre på prosessorens multipler. En 1 GHz Pentium III som bruker 20 watt kan da reduseres til 600 MHz hvilket reduserer strømforbruket til rundt 6 watt.

V2.1 ble brukt på Pentium III-mobile prosessorer og ligner den forrige revisjonen, men i lavfrekvens modusen senkes også spenningen.

V2.2 er adaptert for Pentium 4-mobile prosessorer. Med dette kan en 1,8 GHz Pentium 4-M-prosessor som bruker 30 watt senke klokkehastigheten sin til 1,2 GHz, dermed går strømforbruket ned til rundt 20 watt.

V3.1 (ofte forkortet til EIST) ble brukt med den første og andre generasjonen av Pentium M-prosessorene. Med denne revisjonen kan prosessoren variere frekvensen og spenningen mellom 40 % og 100 % av baseklokkehastigheten i inkrementer på 100 MHz eller 133 MHz.

V3.2 (Enhanced EIST) er tilpasset for prosessorer med flere kjerner.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Michael Larabel (February 16, 2006), Intel EIST SpeedStep, Phoronix Media, http://www.phoronix.com/scan.php?page=article&item=397&num=1, besøkt 2010-08-09 
  2. ^ «Order Number: 301170-001 Enhanced Intel ® SpeedStep ® Technology for the Intel ® Pentium ® M Processor» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 12. august 2015. Besøkt 30. august 2015. 
  3. ^ «Introducing Enhanced Intel SpeedStep to Solaris (Mark Haywood)». blogs.oracle.com. Besøkt 30. august 2015. 
  4. ^ «Support for Processors». www.intel.com. Besøkt 30. august 2015. 
  5. ^ «Support for the Mobile Intel® Pentium® 4 Processors - M». www.intel.com. Besøkt 30. august 2015. 
  6. ^ Chu, Michael. «Intel SpeedStep, Windows XP, and confusing Power Profiles | Orthogonal Thought». www.orthogonalthought.com. Besøkt 30. august 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]