Solkraftverk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
| Fornybar energi |
Solkraftverk er et kraftverk som utnytter varmen fra solenergi til å varme- og kraftproduksjon. For kraftproduskjon kreves høye temperaturer og til det kreves speil eller linser for å konsentrere sollyset. Solkraftverk er ikke det samme som solceller, som konverterer solenergi direkte til elektrisitet.
[rediger] Parabolsk traudesign
Traubasert solteknologi går ut på å benytte speil i trau eller trauform til å reflektere og konsentrere sollys på et materiale i fokalpunktet. Materialet transporterer energi som varme til en varmeutveksler. I denne varmes vann opp til damp for å bli sendt gjennom en dampturbin.
Varmeoverføringsvæsken (VOV) som skal transportere varmen er som regel olje, og går i rette rør omgitt av vakuum og glassrør med særdeles høy transmittans. På denne måten samles mest mulig varme i røret uten å lekke ut til atmosfæren: Sollyset passerer glassrøret og treffer røret som inneholder VOV, hvor det omdannes til varme. Siden det indre røret er omgitt av vakuum kan ikke varmen slippe ut på andre måter enn varmestråling. Schott, som har levert vakuumrør til Nevada Solar One, opplyser at rørene deres absorberer 95% av innkommende sollys og ikke emitterer mer enn 14% av varmen ved en temperatur på 400°C. Rørene er omgitt av borosilikatglass, som har typisk høy transmittans og styrke, og endrer seg lite ved temperaturendringer.
Når varme samles på en slik måte må den ikke nødvendigvis benyttes øyeblikkelig, slik elektrisk strøm sendes ut på nettet idet den genereres og benyttes idet den når en husstand, men kan lagres i dertil egnede media. Mangler slik varmelagring kan fremdeles traufarmer holdes operative i perioder uten tilføring av solenergi, ved hjelp av fossilt brensel for å konvertere vann til damp for turbiner. Traufarmer brukes også i «integrated solar-combined cycle systems» (ISCCS), hvor overskuddsvarme fra et fossilt brennstoffkraftverk kombineres med solvarme for å øke mengden med termisk energi som føres tilbake til systemet, og dermed øker mengden elektrisitet produsert uten å måtte øke mengden fossilt brennstoff.
[rediger] Diskdesign
Et disksystem bruker en stor, reflekterende parabolsk disk, samme form som parabolantenner. Disken fokuserer alt sollyset som treffer disken i fokalpunktet til disken. I fokalpunktet sitter en mottaker. Mottakeren fanger varmen og transformerer den. Typisk er mottakeren en stirlingmotor i et såkalt stirling-disk system, men noen ganger brukes også dampmotorer.
[rediger] Soltårn
Soltårn bruker speil til å fokusere solstråler opp i kollektoren i toppen av tårnet. I kollektoren brukse det fokuserte sollyset til å varme opp en væske til bruk i en dampsyklus. Fordelen med denne teknologien framfor trauteknologi er høyere temperatur. Termisk energi ved høyere temperaturer kan konverteres til elektrisitet mer effektivitet og kan lagres billigere. Et eksempel på soltårn er PS10 i Spania med en kapasitet på 11MW.
