Småkravsprosess
Småkravsprosess er et prosesspor innen norsk sivilprosess innført i tvisteloven av 2005. Småkravsprosessen har særskilte saksbehandlingsregler for behandling av visse saker i tingretten.
Småkravsprosessen ble innført i Norge etter inspirasjon fra engelsk rett.[1]
Anvendelsesområde[rediger | rediger kilde]
Småkravsprosessen skal velges som prosesspor under visse vilkår. I første rekke gjelder det for saker hvor tvistesummen er mindre enn 250 000 kr.[2] For saker med tvistesum over 250 000 kr kan småkravsprosessporet anvendes hvis begge parter samtykker til det og retten beslutter det. I tillegg kan saker som ikke gjelder formuesverdier behandles under dette sporet, gitt at retten finner prosessvalget å være forsvarlig og hensiktsmessig, og ingen av partene motsetter seg det.[2]
Det er også noen unntak fra ovennevnte regler:
- gruppesøksmål behandles ikke under småkravsprosess
- saker etter spesialprosess (dvs. saker som har prosessregler i egne lover, og disse lovene ikke uttrykkelig tillater småkravsprosess)
- saker hvor partene mangler fri rådighet (i hovedsak saker om personstatus, barns rettsforhold og tvangsvedtak etter lov om psykisk helsevern[3])
- saker som har tvistesum under 250 000 kr, men hvor saken har vesentlig betydning for en part utenom den konkrete tvisten, eller hvor det av andre grunner ikke er forsvarlig å benytte seg av småkravsprosessens regler.
For saker som oppfyller vilkåret om en tvistesum lavere enn 250 000 kr og som ikke rammes av noen av unntakene skal uten videre føres som en småkravsprosess. Hvor det er øvrige vilkår som kan lede til småkravsprosess (f.eks. ved at partene er enige om det), avgjøres valg av prosesspor ved kjennelse.
Behandlingsmåten i småkravsprosessen[rediger | rediger kilde]
En rekke av reglene fra allmennprosessen gjelder også i småkravsprosessen.
- Krav til stevningen
- Krav til tilsvaret
- Det kan avsies dom ved enighet
- Det kan besluttes forenklet domsbehandling
Regler fra allmennprosessen som ikke gjelder i småkravsprosessen:
- Det skal ikke holdes planmøte eller rettsmøte under saksforberedelsen
- Det gis ikke sluttinnlegg, men partene har én ukes frist for å varsle om bevis som ikke er oppgitt i stevning eller tilsvar[4]
- Bevis som føres i sluttmøtet får bare føres hvis det er grunn til det etter en avveining av forsvarlig og prosessøkonomisk behandling
- Preklusjonsreglene i allmennprosessen, som forhindrer parter fra å fremsette nye påstander og krav etter at saksforberedelsen er ferdig, gjelder ikke for småkravsprosess. Slike nye krav eller påstander kan dermed fremmes i småkravsprosessen hvis det ikke nektes av retten, typisk fordi saken må utsettes for at motparten skal kunne gi tilsvar.
- I småkravsprosessen er det ikke hovedforhandling, men rettsmøte for sluttbehandling. Møtet foregår på samme måte som en hovedforhandling, men skal være raskere.
- Dom skal avsies innen tre måneder etter stevningen,[5] og ikke senere enn én uke etter at saken er tatt opp til doms[6]. Dommen kan avsies under sluttmøtet.
- Advokatsalæret kan ikke overstige 20 % av tvistesummen.
Småkravprosessaker ankes etter de vanlige ankereglene.