Skye terrier

Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.

Skye terrier
Skye terrier
Hundetype		hetsende hihund, terrier
Opprinnelse		Skottland
Egenskaper		familie- og jakthund
Forventet livsløp		12–15
Størrelse		liten-mellomstor (ca. 12 kg)
Passer for		alle, aktive
Anerkjennelser
FCI		Gr. 3 seksjon 2
AKC		Terriers
CKC		Terriers
KC		Terriers
UKC		Terriers
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Skye terrier (FCI #072) er en lavbeint terriervariant som har eksistert over flere hundre år på De Britiske Øynene, men som fikk sitt nåværende utseende gjennom avl under Victoriatiden sitt England. Rasen var da en populær hund ved hoffet og beholdt en viss popularitet i sitt hjemland utover første tiden av 1900 - tallet. Utenfor Englands grenser har den imidlertid aldri slått særlig an, selv om både Finland og Sverige har relativt etablerte oppdrettere og registreringer opp mot 20 - 30 skyevalper pr år. Nå regnes rasen som en av de mest utrydningstruede britiske hunderasene, og antall fødte valper hvert år er svært lave i hjemlandet Storbritannia. I følge den britiske kennelklubben, kan rasen dø ut om få tiår hvis ikke populariteten og avlen øker.

Utseende

Skye terriere

Skye terrieren er en særpreget hunderase, som vekker oppsikt hos tilskuere, spesielt en voksen hund i full pels og i god utstillingskondisjon. Pelsen dekker hele hunden og går ned til bakken. Hunden har også pels foran øynene. Pelsen når ikke sin fulle lengde før hunden er rundt 3 år gammel.
Selv om Skye terrieren bare er ca 25 cm i høyde, virker den stor. Den er over 1 meter lang, og har et stort kraftig hode og store oppadstående ører. Kraftig bygget kropp og kraftig nakke. Vekt ca 12 kg. Pelsen er lang hard og rett, med underull. Alle farger er tillatt, dog mørk eller lys blågrå er mest vanlig. Skye terrier finnes også i en svært sjelden variant med hengende ører.

Temperament

Skye terrier er en spesiell hund med et spesielt temperament. Rasen er kjent for sin trofasthet overfor sine nære, men kan være tilsvarende reservert overfor fremmede. Det sies at Skyen bør selv ta initiativet for å hilse på nye mennesker, og at når den først er blitt kjent, er den en sann venn. Blir denne hunden tvunget på bekjentskaper uten å ville det, vil den i verste fall gi fra seg ett glefs. Sosialisering i hundens eget tempo er svært viktig, og at valpen utsettes for ulike situasjoner tidlig. Skye terrieren er kanskje derfor ikke en ideel nybegynnerhund, og ingen hund for dem som kanskje vurderer en labrador eller golden retriever. Når det er sagt, er rasens trofasthet og tålomdighet noe av det som gjør at den har sine lidenskaplige tilhengere.

Skye terrieren er glad, våken, rolig og verdig, og vil ikke tolerere noe provokasjon fra hverken dyr eller mennesker. Den er svært intelligent og kan nok virke sta, så den trenger en tydelig leder som ikke er hardhent eller høylytt. Rolig konsekvenshet er nok stikkordet for en veltilpasset skye. Man eier aldri sin skye, men man kan gjøre seg fortjent til dens respekt. Og da har man en sann trofast venn hele livet.

Og som den engelske skye terrier klubben har som motto for sin rase: Do not mess with me.

Stell og pleie

Skye terrieren trenger å børstes og kammes flere ganger i uken, pelsen kan lett floke seg. Har man vært på tur i skog og mark må man belage seg på en runde med børste og kam når man kommer hjem for å få kvist og skitt vekk, og håndkle hvis den er våt. Det er viktig å lære sin skye valp at pelsstell er en daglig rutine, og at man ikke aksepterer glefsing og murring hvis den setter seg i mot børste og kam. Pelstellet er svært viktig å få gode rutiner på, og hunden bør bades jevnlig, helst hver måned, og deretter fønes tørr. Utstillingshunder må stelles enda oftere. Negler, poter, øyne og ører må også sjekkes jevnlig, sammen med tannstell, noe som gjelder de fleste raser.

En skye terrier trenger mosjon, den var tidligere en jakthund, og har både energi og lyst til å være med på lange turer. Men man må aldri overmosjonere en ung skye, da dens spesielle kroppsbyggning gjør den utsatt for ulike rygg - og leddplager. Første året kan lek og korte spaserturer være nok. Skye terrier er tilpasningsdyktig og ikke blant de mest mosjonskrevende rasene, men en daglig tur behøves.

Rasen i Norge

Skye terrieren har eksistert i Norge i over hundre år, siden 1907. Men rasen har aldri slått særlig an her til lands, og det kan gå flere år mellom hver gang det registreres nye valper. I 2005/2006 ble det registrert hele 17 hunder i Norsk Kennel Klub, noe som ikke er vanlig. I Sverige er rasen godt etablert, og hunder blir importert til Norge derfra. Sverige har også sin egen raseklubb. Finske skye terriere har gjort seg bemerket i utstillingssammenhenger i Europa, og hunder har også kommet til Norge herfra. Det finnes oppdrett av rasen i Norge. Rasen er ellers underlagt Norsk Terrier Klub, hvor den har sin egen raserepresentant.