Skye terrier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skye terrier
Skyeterrier
Skye terrier
Hundetype hetsende hihund, terrier
Opprinnelse Skottland
Egenskaper familie- og jakthund
Forventet livsløp 12–15
Størrelse liten-mellomstor (ca. 12 kg)
Passer for alle, aktive
Anerkjennelser
FCI Gr. 3 seksjon 2
AKC Terriers
CKC Terriers
KC Terriers
UKC Terriers
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Skye terrier (FCI #072) er en lavbeint terriervariant som har eksistert over flere hundre år på De Britiske Øynene, men som fikk sitt nåværende utseende gjennom avl under Victoriatidens England. Rasen var da en populær hund ved hoffet og beholdt en viss popularitet i sitt hjemland utover første tiden av 1900 – tallet. Utenfor Englands grenser har den imidlertid aldri slått særlig an, selv om både Finland og Sverige har relativt etablerte oppdrettere og registreringer opp mot 20 – 30 skyevalper pr år. Nå regnes rasen som en av de mest utrydningstruede britiske hunderasene, og antall fødte valper hvert år er svært lave i hjemlandet Storbritannia. I følge den britiske kennelklubben kan rasen dø ut om få tiår hvis ikke populariteten og avlen øker.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Skye terriere

Skyeterrieren er en særpreget hunderase som vekker oppsikt hos tilskuere, spesielt en voksen hund i full pels og i god utstillingskondisjon. Pelsen dekker hele hunden og går ned til bakken. Hunden har også pels foran øynene. Pelsen når ikke sin fulle lengde før hunden er rundt 3 år gammel.
Selv om Skyeterrieren bare er ca. 25 cm i høyde, virker den stor. Den er over 1 meter lang, og har et stort kraftig hode og store oppadstående ører. Kraftig bygget kropp og kraftig nakke. Vekt ca. 12 kg. Pelsen er lang hard og rett, med underull. Alle farger er tillatt, dog er mørk eller lys blågrå mest vanlig. Skyeterrier finnes også i en svært sjelden variant med hengende ører.

Temperament[rediger | rediger kilde]

Skyeterrier er en spesiell hund med et spesielt temperament. Rasen er kjent for sin trofasthet overfor sine nære, men kan være tilsvarende reservert overfor fremmede. Det sies at Skyen selv bør ta initiativet for å hilse på nye mennesker, og at når den først er blitt kjent, er den en sann venn. Blir denne hunden tvunget på bekjentskaper uten å ville det, vil den i verste fall gi fra seg et glefs. Sosialisering i hundens eget tempo er svært viktig, og at valpen utsettes for ulike situasjoner tidlig. Skyeterrieren er kanskje derfor ikke en ideel nybegynnerhund, og ingen hund for dem som kanskje vurderer en labrador eller golden retriever. Når det er sagt, er rasens trofasthet og tålmodighet noe av det som gjør at den har sine lidenskaplige tilhengere.

Skyeterrieren er glad, våken, rolig og verdig, og vil ikke tolerere noe provokasjon fra hverken dyr eller mennesker. Den er svært intelligent og kan nok virke sta, så den trenger en tydelig leder som ikke er hardhent eller høylytt. Rolig konsekvenshet er nok stikkordet for en veltilpasset skye. Man eier aldri sin skye, men man kan gjøre seg fortjent til dens respekt. Og da har man en sann trofast venn hele livet.

Og som den engelske skye terrier klubben har som motto for sin rase: Do not mess with me.

Stell og pleie[rediger | rediger kilde]

Skyeterrieren trenger å børstes og kammes flere ganger i uken, pelsen kan lett floke seg. Har man vært på tur i skog og mark må man belage seg på en runde med børste og kam når man kommer hjem for å få kvist og skitt vekk, og håndkle hvis den er våt. Det er viktig å lære sin skye-valp at pelsstell er en daglig rutine, og at man ikke aksepterer glefsing og murring hvis den setter seg i mot børste og kam. Pelstellet er svært viktig å få gode rutiner på, og hunden bør bades jevnlig, helst hver måned, og deretter fønes tørr. Utstillingshunder må stelles enda oftere. Negler, poter, øyne og ører må også sjekkes jevnlig, sammen med tannstell, noe som gjelder de fleste raser.

En skyeterrier trenger mosjon, den var tidligere en jakthund, og har både energi og lyst til å være med på lange turer. Men man må aldri overmosjonere en ung skye, da dens spesielle kroppsbyggning gjør den utsatt for ulike rygg – og leddplager. Første året kan lek og korte spaserturer være nok. Skyeterrieren er tilpasningsdyktig og ikke blant de mest mosjonskrevende rasene, men en daglig tur behøves.

Rasen i Norge[rediger | rediger kilde]

Skyeterrieren har eksistert i Norge i over hundre år, siden 1907. Men rasen har aldri slått særlig an her til lands, og det kan gå flere år mellom hver gang det registreres nye valper. I 2005/2006 ble det registrert hele 17 hunder i Norsk Kennel Klub, noe som ikke er vanlig. I Sverige er rasen godt etablert, og hunder blir importert til Norge derfra. Sverige har også sin egen raseklubb. Finske skyeterriere har gjort seg bemerket i utstillingssammenhenger i Europa, og hunder har også kommet til Norge herfra. Det finnes oppdrett av rasen i Norge. Rasen er ellers underlagt Norsk Terrier Klub, hvor den har sin egen raserepresentant.