Sikring (elektrisk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Konvensjonelle, keramiske sikringer. Sikringens topp, ikke vist, har ulik diameter for å hindre feilbruk
Glassrørsikring, brukes ofte montert i selve det elektriske apparatet
Flatstiftsikringer brukes ofte i kjøretøyer

En sikring er en elektrisk innretning som skal hindre brann eller teknisk ødeleggelse i forbindelse med overbelastning eller kortslutning av elektriske strømkretser. Denne artikkelen omtaler smeltesikringen.

Smeltesikringen består av en sølvtråd som er trukket gjennom sikringen, mellom de to kontaktene. Sølvtråden kan være omgitt av sand. Når sikringen belastes over merkestrømmen på sikringen (altså ved overbelastning), vil tråden bli varmere og til slutt kan den smelte og slik bryte kretsen. Sandens oppgave er å slukke lysbuen som kan oppstå når tråden smelter. Spesielt ved kortslutning vil det oppstå lysbuer. I smeltesikringer for bygninger sitter sølvtråden fast i en fjærbelastet hette bak (grønn og rød på bildet). Når tråden smelter vil hetta sprette ut. Slik finnes en enkel indikasjon på hvilken sikring som er utløst i et skap som inneholder mange sikringer.

Det er to hovedtyper sikringer:

  • Smeltesikringer som den tradisjonelle skrusikringen (UZ type), effektpatron (NH type), bilsikring og rørsikring som finnes inne i apparater.
  • Automatsikringer som brukes i bygninger og på store motorer og apparater. Disse er ikke smeltesikringer og kan settes i funksjon igjen ved å legge om en vippe. Slike sikringer utløses også hvis vippa holdes fast.

Det er to ting en sikring skal sørge for:

  • Hindre overbelastning (sikringstråden bruker endel tid for utløsning)
  • Reagere fort ved kortslutning (sikringstråden smelter nesten øyeblikkelig)

Tradisjonelle sikringer for bygninger har ulik tykkelse på halsen for å hindre at en sikring med stor kapasitet kan settes inn i en kurs dimensjonert for lavere strøm. Dette gjør sikringsskapet «idiotsikkert» slik at det blir umulig å forveksle sikringer og dermed kunne overbelaste kursen. Det er derimot mulig og trygt å bruke sikringer med mindre kapasitet enn kursen er dimensjonert for. Da vil sikringen dog kunne utløses ved kursens normalbelastning. Det er altså trygt å bruke 10A sikringer på en 16A kurs.

I prinsipp er en sikring en elektrisk motstand med en lav resistans. Det er utelukkende strømmen som tilfører sikringen den energien som trengs for å smelte sikringstråden. Da effekten er proporsjonal med kvadratet av strømmen (P = R*I^2), blir strømkapasiteten ganske veldefinert og reproduserbar.

Det finnes et utall spesielle sikringer for formål som ikke er omtalt her.