Siachen-breen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Siachen-breen
Siachen-breen
Satellittfoto av Siachen-breen
Informasjon
Type Alpin isbre
Beliggenhet Kashmir, India India og Pakistan Pakistan
(India hevder suverenitet over hele Siachen-breen samt alle sidebreer.[1][2][3][4] Området er omstridt mellom India og Pakistan.)
Lengde 70 km
For den militære konflikten om dette området, se Siachen-konflikten.

Siachen-breen er en isbre som ligger øst i fjellkjeden Karakoram i Himalaya, like øst for Line of Control mellom India og Pakistan. India hevder suverenitet over hele breen og alle dens sidebreer, men den faktiske grensen mellom indiske og pakistanske soldater går langs den såkalte Actual Ground Position Line. Med en lengde på 70 km er Siachen-breen den lengste breen i Karakoram og den nest lengste i verdens ikke-polare områder.[5] Isbreen faller fra en høyde på 5 753 moh ved sitt utgangspunkt i Indira Col (-passet) på den kinesiske grensen ned til 3 620 moh ved brefronten.

Siachen-breen ligger rett sør for det store nedslagsfeltet som skiller Kina fra det indiske subkontinentet, i den utstrakte isdelen av Karakoram som noen ganger kalles «Den tredje polen». Breen ligger mellom Saltorofjellene, som er lokalisert umiddelbart mot vest, og hoveddelen av Karakoram i øst. Saltorofjellene har sitt utspring i nord, fra Sia Kangri-fjellet på den kinesiske grensen i Karakoram. Saltorofjellenes høyde varierer mellom 5 450 og 7 720 moh. De største fjellpassene i Saltoro, fra nord til sør, er Sia La på 5 589 moh, Bilafond La på 5 450 moh og Gyong La på 5 689 moh. Det gjennomsnittlige snøfallet er ca. 10,5 meter og temperaturer kan synke til -50 °C. Dersom man regner med alle sidebreer dekker Siachen-breen et område på 700 km².

På Siachen-breen finnes verdens høyeste helikopterplattform, bygget av India. Verdens høyeste slagmark ligger også på breen i en høyde på 6 400 moh.[6] I 2009 ble det lansert GSM-mobiltjenester nær den indiske hærens basecamp.[7]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Navn[rediger | rediger kilde]

balti-språket refererer Sia til en plante i rosefamilien som er godt utbredt i regionen. Chun peker på ethvert objekt som finnes i overflod. Navnet Siachen viser dermed til et land med overflod av roser. Navngivning av breen, eller i det minste bruk av navnet, er tilskrevet den britiske fjellklatreren Tom George Longstaff.

Smelting[rediger | rediger kilde]

Siachen-breen er kilde til Nubra-elven, som senere renner ut i Shyok-elven.

Breens smeltevann er den viktigste kilden til elven Nubra i indisk-kontrollerte Ladakh, som renner ut i Shyok-elven. Shyok munner igjen ut i Indus, og dermed er breen også en stor kilde til elven Indus. Global oppvarming har hatt en av sine verste virkninger her i Himalaya, med breer som smelter i enestående fart og monsunregn som nå forekommer nord for fjellene. Breens volum har blitt betydelig redusert de siste tiårene; militær aktivitet siden 1984 har også fått skylden for mye av breens nedsmelting.[8]

Grensekonflikt[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Siachen-konflikten

FN-kart over Line of Control mellom India og Pakistan. Siachen-regionen var ikke definert i Simla-avtalen fra 1972.

Området som breen ligger i er kjent som verdens høyeste slagmark, der India og Pakistan har utkjempet fra tid til annen siden april 1984. Begge landene opprettholder permanent militær tilstedeværelse i regionen i en høyde på over 6 000 meter. Stedet er et av de mest eminente eksempler på moderne alpin krigføring.

Både India og Pakistan har ønsket å gå bort fra de kostbare militære utpostene. Etter det pakistanske angrepet under Kargilkrigen i 1999 forlot imidlertid India planer om å trekke seg ut av Siachen med mindre det er en offisiell anerkjennelse av den nåværende Line of Control fra pakistansk side. India er redd for ytterligere pakistanske angrep dersom landet trekker sine soldater ut av Siachen-breen uten å få en slik anerkjennelse.

I løpet av sin periode som Pakistans statsminister besøkte Benazir Bhutto området vest for Gyong La, noe som gjorde henne til den første statsministeren fra et av de to landene som har vært i Siachen-regionen. Den 12. juni 2005 ble statsminister Manmohan Singh den første indiske statsministeren til å besøke området, og han uttrykte ønske om en fredelig løsning av problemet. I 2004 ble Indias daværende president Abdul Kalam det første statsoverhodet til å besøke området.

India la planer om å åpne en charterservice i samarbeid med Jet Airways til breens nærmeste flybase, Thoise flybase, hovedsakelig til militære formål. Pakistans PIA flyr turister og turgåere daglig til Skardu, som er et turist- og fjellklatringssentrum. Imidlertid innstilles disse avgangene ofte på grunn av dårlig vær. Siachen-området ligger kun 33 km nordvest for K2, verdens nest høyeste fjell. Siden september 2007 har India åpnet for fjellklatring og trekkingekspedisjoner til de avskrekkende glasiale høydene. Den første gruppen av fjellklatrere inkluderte kadetter fra Chail Military School, National Defence Academy Khadakwasla, NCC, IMA, RIMC og familiemedlemmer av hærledere. Ekspedisjonene er også ment for å vise internasjonalt publikum at indiske soldater holder «nesten alle dominerende høyder» i den viktige Saltoro-fjellkjeden, og at pakistanske soldater kun finnes på 24 km av Siachen-breens samlede lengde på 70 km.[9] Samtidig med å ignorere protester fra Pakistan hevder India at landet ikke trenger noens samtykke for å sende trekkere til Siachen, som India i all vesentlig mener er dets eget territorium.[10] I tillegg driver den indiske hærens Army Mountaineering Institute (AMI) virksomhet i og ut av regionen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Se http://www.bharat-rakshak.com/MONITOR/ISSUE6-1/Siachen.html for kanskje den mest detaljerte dekningen av geografi i denne konflikten, inkludert dens tidlige dager, og under avsnitt 3 for gjeldende status for indisk kontroll over Gyong La, i motsetning til ofte kopiert feilinformasjon fra det gamle sammendraget på http://www.globalsecurity.org/military/world/war/siachen.htm
  2. ^ Se http://www.hinduonnet.com/fline/fl2304/stories/20060310001704400.htm for et oppdatert og detaljert kart som viser pakistansk kontroll vest for toppene til Saltoro-fjellkjeden, og indisk kontroll over hele Siachen-breen og toppen av Saltorofjellene.
  3. ^ «Indere har vært i stand til å holde på den taktiske fordelen av høydene. De fleste av Indias mange utposter ligger vest for Siachen-breen langs Saltorofjellene.»Bearak, Barry. «THE COLDEST WAR; Frozen in Fury on the Roof of the World», The New York Times, 23. mai 1999. Besøkt 20. februar 2009
  4. ^ I en vitenskapelig studie med detaljerte kart og satellittbilder, forfattet av brigaderer fra både pakistansk og indisk militær, skriver de følgende på s. 16 og 27: «Siden 1984 har den indiske hæren vært i fysisk besittelse av de fleste høydene i Saltorofjellene vest for Siachen-breen, mens den pakistanske hæren har holdt stillinger i lavere høyder på vestsiden av sidefjell fra Saltoro-fjellkjeden. Den indiske hæren har sikret sin posisjon på breen.»Hakeem, Asad; Gurmeet Kanwal , Michael Vannoni, Gaurav Rajen (1. september 2007). Demilitarization of the Siachen Conflict Zone. Sandia Report. Sandia National Laboratories, Albuquerque, NM, USA. Besøkt 20. februar 2009.
  5. ^ Siachen Glacier er 70 km lang; Tadsjikistans Fedchenko er 77 km lang. Den nest lengste breen i Karakoramfjellene er Biafo-breen på 63 km. Målingene er fra nylige satellittbilder, supplert med russisk 1:200 000 skala topografisk kartlegging samt 1990 "Orografisk skissekart: Karakoram: Ark 2, Swiss Foundation for Alpine Research, Zürich.
  6. ^ «Siachen: The world's highest cold war», CNN, 17. september 2003. Besøkt 30. mars 2009
  7. ^ [1]
  8. ^ Zee News - Siachen glacier melting fast due to military activity: study
  9. ^ India opens Siachen to trekkers Times of India, 13. september 2007
  10. ^ India hits back at Pak over Siachen issue Times of India, 17. september 2007

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • V. R. Raghavan: Siachen: Conflict Without End, Viking, New Delhi, 2002.
  • Myra MacDonald: Heights of Madness: One Woman's Journey in Pursuit of a Secret War, Rupa. Den første fullstendige beretningen om Siachen-konflikten fortalt fra både indisk og pakistansk hold.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]