Melkeseparator
En melkeseparator en innretning som separerer fløten fra melken ved hjelp av sentrifugering. Separatoren ble oppfunnet av svenske Gustaf de Laval i 1879, og fikk stor betydning for melkeproduksjon og meierier på slutten av 1800-tallet. Innretningen var overkommerlig både i pris og størrelse, og kunne derfor raskt tas i allmenn bruk.[1]
Maskinen var gjerne utført i solid støpjern og skrudd fast i en benk. Melken ble slått i en stor bolle på toppen. Under denne var et hus med mange metallameller formet som skåler i hverandre. Med håndsveiv ble disse lamellene, og derved melka imellom, bragt til å rotere – meget fort. Derav den karakteristiske duren fra separatoren. Under denne rotasjonen vil den tyngre melka trekke utover mens den lettere fløten trekker inn mot sentrum. Ved forsiktig tapping og jevn sveiving fikk en derved skilt fløte fra melk. Sveivefarten og tappefarten bestemte fløtekonsentrasjonen. Separatoren er i dag vanligvis ikke i bruk, men den finnes nok på enkelte setre uten strøm.
Sentrifugeringsprinsippet brukes fortsatt til separering. Ett eksempel er i kjemiske og medisinske laboratorier der en spenner fast et reagensrør og spinner dette hurtig rundt. Derved havner de tunge bestanddelen i bunnen og «fløten» på toppen av røret.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Norgeshistorie.no, Hege Roll-Hansen: «Mjølk og modernisering». Hentet 28. des. 2016.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Støren, Kr. (1919): «Melkebruket» (I:Landbruksboken bd. 2 del II. Kristiania. Spalte 817-1006.)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Centrifugal separators – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Se separatorer i DigitaltMuseum