Santali

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Santali, et austro-asiatisk språk, tales av mellom fem og ti millioner santaler i områdene nord for Calcutta (delstatene Jharkhand, Bihar og Vest-Bengal) og flere områder i Bangladesh og Nepal. En stor gruppe santaler befolker også delstaten Assam etter at norske og danske misjonærer (bl.a. Lars Olsen Skrefsrud og Hans Peter Børresen) i siste halvdel av 1800-tallet besørget en folkeforflytning til områdene omkring Mornai Tea Estate i Gualpara-distriktet, Assam.

Den norske misjonæren Paul Olaf Bodding forfattet grammatikker og ordbøker for santalspråket på 1920-tallet, og etablerte et skriftspråk for folkegruppen.

Santalene har blitt regnet som kasteløse i sine nærmiljø – og derfor blitt utsatt for massiv undertrykking av hindumajoriteten i India og muslimene i Bangladesh. Den norske Santalmisjon har drevet omfattende arbeid blant folkegruppen siden ca. 1870. Fremtredende santalmisjonærer er foruten Paul Olaf Bodding, Lars Olsen Skrefsrud og Hans Peter Børresen.