Samfundet for det norske Folks Sprog og Historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Samfundet for det norske Folks Sprog og Historie var en forening for norsk historisk forskning som ble stiftet i 1832 og var i virksomhet til 1839. Foreningen utga tidsskriftet Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie.

Historie[rediger | rediger kilde]

Idéen til å skape en forening for norske historikere stammet fra Gregers Fougner Lundh, som i hovedsak utarbeidet innbydelsen til å støtte den planlagte foreningen og subskribere på foreningens tidsskrift. Med seg hadde han Gerhard Munthe, Jens Christian Berg, Rudolf Keyser og Jens Kraft. Innbydelsen ble sendt ut i mars 1832, og flere hundre subskribenter meldte seg.

Foreningens viktigste bidrag til norsk historisk forskning var utgivelsen av tidsskriftet Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie, som utkom i seks bind fra 1833 til 1839. Selv om det etter planen også skulle omfatte språklige emner, kom tidsskriftet i hovedsakt til å inneholde historiske avhandlinger og kildeskrifter. Redaktøren for tidsskriftet var for det meste Jens Christian Berg.

Samfundet for det norske Folks Sprog og Historie omfattet i hovedsak historikere i Christiania. Historikerne i Bergen hadde sin egen krets omkring tidsskriftet Urda, som begynte å utkomme omtrent samtidig som Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie.

Foreningens virksomhet opphørte i 1839. Det neste forsøket på å opprette en norsk historisk forening var Historisk Samfund, i 1848.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]