SMS-språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eksempel 1: SMS-melding på engelsk hvor kun ett ord er forkortet, typisk SMS-språk
Eksempel 2: SMS-melding på engelsk - her er det mange ord som er tilpasset formatet. I normert engelsk skriftspråk ville meldingen sett slik ut: «It is great to see you tonight. Thank you for your treats.»

SMS-språk er en noe omtrentlig omtale av slang som har utbredt seg på tekstmeldinger sendt mellom mobiler.[1]

Etterhvert som mobiltelefoner ble vanligere i slutten av 1990-årene, og da særlig blant ungdom og IT-folk, syntes mange at det tok for lang tid å skrive tekstmeldinger. De små tastaturene er langsomme hvis en skal skrive lengre meldinger. Ettersom hver melding sendt på mobil bare kunne inneholde 160 tegn, ble det også både upraktisk og dyrt å sende lange tekster, ettersom man måtte betale for hver melding som ble sendt.[1]

Forkortelser av ord og uttrykk ble tatt i bruk[2]; noen av dem var nye, men mange av dem hadde sitt opphav tidlig i 1980-årene da Usenet-grupper og senere bulletin board systems (BBS) ble brukt som diskusjonsfora med en ekstremt lav overføringshastighet i forhold til dagens tilganger til internett.

Debatt om konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Etter hvert som sms-språket bredte om seg, oppstod det diskusjoner om hvorvidt denne kommunikasjonsformen medførte at særlig barn og unge utviklet mangelfulle evner til å uttrykke seg skriftlig.[3][4][5][6][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Erstad, Vegar (21. juli 2008). «Kan du SMS-språket ?». NRK. Besøkt 23. august 2023. «SMS-språket har oppstått fordi tekstmeldingar på mobil i byrjinga var avgrensa til 160 teikn. Så for å få plass til meir i ei melding, byrja ein å forkorte. I tillegg går det raskare å skrive. | Forkortingane brukar bokstaver eller tal som uttalast på same måte som eit heilt ord. Ein sløyfer også ein del vokalar.» 
  2. ^ Kristin Tufte Haga (6. juni 2016). «Roflmao, idk, wtf, xoxo, btw, elns, ftw, brb, stfup». Nordre Aker Budstikke (norsk). Besøkt 23. august 2023. «Henger du ikke med eller? Her får du hjelp.» 
  3. ^ «- Sms ødelegger ikke språket». www.bt.no. 17. juni 2002. Besøkt 23. august 2023. 
  4. ^ «SMS ødelegger språket». Dagsavisen (norsk). 18. mai 2004. Besøkt 23. august 2023. «Skoleelevers mobilbruk er ødeleggende for det norske språk. Det mener halvparten av norske lærere som deltok i en undersøkelse om bruk av mobiltelefon i skolen.» 
  5. ^ Karianne Skovholt, Høgskolen I Vestfold; Ronny Johansen, høyskolelektor (20. april 2011). «Kronikk: Ufarlig SMS-språk». www.aftenposten.no. Besøkt 23. august 2023. 
  6. ^ «SMS-språk kan føre til dårlig grammatikk». forskning.no (norsk). 30. juli 2012. Besøkt 23. august 2023. «Mange forkorter ord når de skriver tekstmeldinger. Eksempler er blant annet ”jg” for jeg eller ”LOL” istedenfor laughing out loud. Ifølge forskerne fra University Park, Pennsylvania, USA, bør du tenke seg om før du begynner å bruke SMS-språket. | I en ny studie hevder forskerne at barn som bruker dette språket blir dårligere i grammatikk. Hyppig bruk av forkortelser og akronymer kan gi barn problemer mellom å skille mellom vanlige grammatikkregler og SMS-språk.» 
  7. ^ Framtida (1. juli 2016). «Språkvitar: «SMS-språket» har mykje språkleg frigjering». Framtida (norsk nynorsk). Besøkt 23. august 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) SMS language – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata