SEFO
De særskilte etterforskningsorganene (SEFO) var en norsk ordning for etterforskning av embets- og tjenestemenn i politi- og lensmannsetaten og påtalemyndigheten anmeldt for straffbare forhold i tjenesten.[1] I SEFO deltok også polititjenestmenn, dog i mindretall.[2]
Ordningen med SEFO trådte i kraft 1. januar 1988. Siktemålet var å oppnå en effektiv og uhildet etterforsking i saker hvor det var mistanke om at embets- eller tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten hadde begått straffbare forhold i tjenesten.[3]
Ved lov 12. juni 1987 nr. 53 fikk Kongen myndighet til å bestemme at etterforskingen skulle ledes av særskilte etterforskingsorganer i saker hvor embets- eller tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten var anmeldt for å ha begått en straffbar handling i tjenesten (straffeprosessloven § 67 sjette ledd). Videre skulle det særskilte etterforskingsorganet lede etterforskingen i saker hvor det var påtalemyndigheten som fant grunn til at det ble iverksatt etterforsking mot en av politiets eller påtalemyndighetens embets- eller tjenestemenn for straffbart forhold i tjenesten, eller når en mistenkt selv begjærte etterforsking. I visse nærmere angitte tilfeller skulle SEFO iverksette etterforsking, selv om det ikke var grunn til mistanke om straffbar handling.
Forut for opprettelsen av SEFO var det ingen særskilte ordninger eller instruks for behandling av anmeldelser eller saker som gjaldt mistanke om straffbare handlinger begått i tjenesten av ansatte i politiet eller påtalemyndigheten. Det eneste unntaket var anmeldelser som gjaldt ulovlig maktbruk, hvor det i 1981 ble gitt retningslinjer fra Riksadvokaten. Saker av denne typen skulle oversendes statsadvokaten i Eidsivating og styres direkte derfra, og ansvaret for oppfølgingen var tillagt to spesielt utpekte statsadvokater. Disse skulle deretter velge ut tjenestemenn, enten fra politikamrene eller Kripos, som fikk i oppdrag å etterforske saken og avgjøre om det utover dette var nødvendig å legge sakens behandling til et annet politikammer. Kun voldssaker vurdert som alvorlige ble etterforsket av et settepolitikammer.
SEFO-ordningen ble erstattet av Spesialenheten for politisaker 1. januar 2005.[4]