Puls-bredde modulasjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Puls-bredde modulasjon (PBM eller eng. PWM) av et signal eller kraft kilde medfører å modulere duty cycle. Dette for enten å overføre informasjon i en kommunikasjonskanal eller for å styre effekten i en last som for eksempel kan være en ovn eller elektrisk motor.
[rediger] Funksjonsprinsipp
Puls-bredde modulasjon bruker en firkantbølge viss duty cycle brukes til å modulere middelverdien av utgangssignalet. Gitt en firkantbølge: f(t) med en lav verdi ymin, en høy verdi på ymax og en pulsbredde på D (se figur 1), så er middelverdien gitt av:

Siden f(t) er en firkantbølge, er verdien av ymax for
og ymin for
, får vi da:

Dette uttrykket kan forenkles der ymin = 0 og vi får
. Av dette ser en at middelvedien av signalet (
) er proporsjonal med duty cycle D.
En enkel måte å generere et PBM signal er der en bruker en sagtanngenerator, en sinusgenerator og en komparator. Når referansesignalet, her gitt ved den grønne sinuskurven, er mer enn modulasjonssignalet (blå) settes PBM signalet (magenta) i «høy», ellers i «lav», se figur 2.

