Piassavakost

Piassavakost

Piassavakost er en kost med et langt skaft der kostens strå - av piassava - er festet ved flatt og oftest rektangulært trestykke. Den er egnet til kosting av grove underlag som for eksempel sementgulv og hageganger. Opprinnelig var kostens strå de grove fibrene fra palmeblader, men moderne kosters strå er gjerne av stiv plast.

Ordet piassava stammer fra tupi via portugisisk piassaba, piaçaba, piaçava, som betegner palmebladsfibre. Ordet piassavakost turde ha vært i bruk i Norge siden midten av 1800-tallet.

De forskjellige aktuelle piassavasorter er ekte eller brasiliansk piassava hentey fra Parápiassavapalmen Leopoldinia piassaba som vokser ved en sideelv tll Rio Negro, Bahiapiassavapalmen (Attalea funifera) som vokser i Brasiln, afrikansk- eller Rafiapissava som er fra Raphia vinifera eller Raphia farinifera som anses å være av ringere kvalitet. Palmyra- eller Bassiapiassava hentes fra palmyrapalmen og anses som sammenlignbar med kitulpiassavaen som hentes fra Kitulpalmen. Madagaskar- eller vonitrapiassavaen fås fra Madagaskarpiassavapalmen, Dypsis fibrosa, som imidlertid er av lavere kvalitet.