Ottadalens sykehus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ottadalens sykehus, opprinnelig Ottadalens tuberkuloseheim[1], ble opprettet i 1926 i Lom i Innlandet som tuberkulosehjem. Institusjonen hadde da 12 sengeplasser, og var kommunalt drevet.[2] Etterhvert skiftet institusjonen navn til Ottadalens helseheim.[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

I medisinalberetningen for 1921 står det:

Vaagaa, Lom og Skjaak herreder har nu besluttet at bygge et felles tuberkulosehjem i Ottadalen, sannsynligvis blir det i Lom.[1]

Det ble nedsatt en komité som skulle planlegge opprettelsen av den nye institusjonen. Komiteen hadde sitt første møte 17. februar 1923, og vedtok da mot én stemme at tuberkulosehjemmet skulle ligge i Lom.[1] I samme møte ble det besluttet at fylkeslegen fikk mandat til å arbeide videre med tegninger utarbeidet av arkitekt Juell på Hamar, og komiteen nedfelte i møteprotokollen at "(h)usets utseende bør være mest mulig i stilen med dalens byggemåte".[1] Videre besluttet komiteen å anbefale innkjøp av "4 mål jord av prestegårdens grunn beliggende i heldingen nedenfor Katrinestuen".[1] Da hjemmet åpnet i februar 1926 hadde det 12 sengeplasser for tuberkuloserammede og i tillegg fire sengeplasser for "alminnelige syke".[1] Det samme året skrev distriktslege O.T. Kjos om i en beretning om helsetilstanden i Lom og Skjåk:

Tuberkulosen har atter hatt "et kronår" i distriktet, idet det i årets løp er innført 16 nye tilfelle (av smitteførende tuberkulose) i tuberkuloseprotokollene. Man må tilbake til årene 1920 og 1921 for å finne tilsvarende tall.[1]

I 1929 stod det ferdig en ny bygning som fikk navnet "Fredly". Nybygget var et reisverkshus som inneholdt to kurhaller og verksteder for pasientenes arbeidskurer. I tillegg til karder, rokker, vevstoler og symaskin fantes snekkerverksted og skomakerverksted. Huset hadde også et oppbevaringsrom for stoler og madrasser som ble brukt ved pasientenes ro-kurer. På loftet var det tørkerom for klesvask samt en sengesal med fire sengeplasser dit de friskeste pasientene kunne overføres.[1]

I 1937 brant Ottadalens sykehus ned til grunnen. Et nytt bygg stod ferdig i 1938, og fikk da også nytt navn: Ottadalens helseheim.[1] I den nye institusjonen var det en avdeling på 21 senger for tuberkuløse, og det var fortsatt de tre kommunene Skjåk, Lom og Vågå som sammen stod for driften.[1] Oppland fylke kjøpte i 1943 inn et røntgenapparat til helseheimen, som fra 1947 fikk en egen diagnosestasjon som ledd i bekjempelsen av tuberkulosesmitten.[1] I hele Norge foregikk det en intensiv kamp mot sykdommen som hadde vært en alvorlig trussel mot folkehelsen i århundrer. I 1952 kunne man nedlegge tuberkuloseavdelingen ved Ottadalens helseheim fordi det var "mangel på pasienter.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m Ottadalens helseheim gjennom 55 år. Otta : Engers boktr. 
  2. ^ Øverland, Birger 1871–1941 (1926). Håndbok for tuberkuløse og i tuberkulosearbeidet interesserte. Oslo.