Ordre
Militær kommandomyndighet[rediger | rediger kilde]
Militære avdelinger, herunder det norske Forsvaret, har et ordre- og kommandobasert system[1], hvor det grunnleggende er at noen er gitt myndighet til å bestemme over andre. Denne myndigheten benevnes gjerne som kommandomyndighet[2], og denne finnes det flere nivåer og definisjoner av;
- Alminnelig kommando - Alminnelig kommando omfatter all operativ og administrativ virksomhet ved de militære styrker som kommandomyndighet utøves over.
- Operativ kommando - Operativ kommando er den myndighet en militær sjef har til å gi oppdrag til underlagte sjefer og til å disponere og bruke militære styrker.
- Operativ kontroll - Operativ kontroll er den myndighet en militær sjef har til å bruke, kontrollere og koordinere militære styrker for løsning av bestemte oppgaver som normalt er begrenset i omfang, tid og rom.
- Taktisk kontroll - Taktisk kontroll er den direkte og detaljerte kontroll med de forflytninger og manøvrer som gjennomføring av et bestemt oppdrag innebærer.
- Koordinerende myndighet - Koordinerende myndighet er den myndighet en militær sjef har til å koordinere bestemte funksjoner som angår militære styrker fra to eller flere land, mer enn én forsvarsgren eller to eller flere enheter fra samme forsvarsgren.
Militær ordre[rediger | rediger kilde]
En militær ordre kan være både muntlig og skriftlig, hvor den med myndighet pålegger at noe skal bli utført.
Innenfor militære operasjoner er det normale at sjefer utsteder formelle ordrer til sine undergitte sjefer for å sikre samordnet utførelse av operasjonen, disse ordrene benevnes ofte som operasjonsordre (OPO). [3] Tilsvarende kan man ha en operasjonsplan (OPLAN) for kommende operasjoner - forskjellen ligger i at operasjonsplanen ikke er utgitt som en ordre. Operasjonsplanen blir til en operasjonsordre når denne skal effektueres. Videre kan sjefen utstede nye ordre innenfor rammene av en allerede utgitt operasjonsordre, og disse benevnes da normalt som en FRAGO (fragmentert ordre).
Formatet på en norsk formell militær ordre, følger NATO standard, og består av følgende fem hovedpunkter:
- Situasjon
- Oppdrag
- Utførelse
- Administrasjon og forsyning
- Stridsledelse og samband
I tillegg til hovedordren med de overstående hovedpunktene, utgis det til en operasjonsordre normalt supplerende vedlegg innenfor ulike fagkategorier, for eksempel: etterretningsvedlegg med innhentingsplan, visualisering av operasjonskonsept og manøver, sperreplaner med ressursfordeling av miner og sperremateriell, sambandsplaner, plan for bruk av langtrekkende artilleri med tilhørende ammunisjonsfordeling.
Det stilles følgende krav til formuleringene i en ordre:
• Den må gi klart uttrykk for sjefens intensjon (hensikt, metode og sluttilstand).
• Mottakeren må kunne forstå den fullt ut.
• For å hindre misforståelser bør man unngå komplisert språk.
• Man bør bruke standardiserte begreper for å sikre at alle forstår innholdet likt.
• Den må være konsis.
• Den må være fullstendig.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Militære grader». Forsvaret (norsk nynorsk). Besøkt 13. oktober 2023.
- ^ «kommandomyndighet». Store norske leksikon (norsk). 23. august 2023. Besøkt 13. oktober 2023.
- ^ Torgersen, Glenn-Egil; Andersen, Terje; Sneisen, Bjørn Tore (2010). Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret. Forsvarets stabsskole. ISBN 978-82-92566-05-3.