Oktant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En oktant. (Foto: «Stahlkocher»)

En oktant (fra latin: octans, «⅛ av en sirkel») eller en reflekterende kvadrant er et geometrisk måleinstrument som først og fremst blir brukt i navigasjon. Navnet oktant kommer av at selve buen på måleinstrumentet utgjør en åttedels sirkel, og navnet reflekterende kvadrant viser til instrumentet bruker speil for å doble den observerte vinkelen til en fjerdedels sirkel. Andre navn som har blitt brukt i mindre grad er blant annet astroskop og sjøkvadrant.

Oktantene kom i bruk som navigasjonsinstrument i 1730-årene og tok etterhvert over den rollen som kvadranten, og i mindre grad også fremdeles jakobsstaven, hadde hatt tidligere. Etter at måling av månevinkler ble vanlig rundt 1760-tallet, kom oktanten etterhvert til å tape terreng for sekstanten, ettersom sekstanter kan måle vinkler på opp til 120 °, det vil si 30 ° mer enn oktanter kan. I og med at oktantene var mye billigere å framstille, fortsatte likevel mange fiskefartøyer og handelsfartøyer å bruke oktanter til langt inn på 1800-tallet.