Nevroplastisitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nevroplastisitet er hjernen sin evne til å tilpasse seg ved å endre koblingene mellom nerver og hjerneceller på bakgrunn av individets atferd, miljøet og de opplevelsene man får. Tidligere trodde man at hjernen var et fysiologisk statisk organ på lik linje med en mekanisk klokke slik at den i begrenset grad kunne endre funksjon, samt at den opprinnelige funksjonen til en hjernedel umulig kunne trenes opp igjen dersom den hjernedelen ble skadet. Hjernen har imidlertid vist seg å være mye mer tilpassningsdyktig enn man trodde, og teorien om nevroplastisitet har nå i stor grad erstattet den gamle teorien. På bakgrunn av dette har man for eksempel gjennom mye trening lært pasienter som har fått slag i den delen av hjernen som styrer den ene kropphalvdelens bevegelse og bortimot vært lamme på den siden av kroppen til å gå bortimot perfekt igjen.

Grader av plastisitet[rediger | rediger kilde]

Tidligere trodde man at ulike hjernefunksjoner hadde en aldersmessig lukket plastisk periode for utvikling, men man har nå gått over til å kalle det perioder med ulike grader av plastisitet. For eksempel er språk mye enklere å lære seg når man er ung, men vil kreve stor innsats i voksen alder. Forskning har imidlertid vist at man ved å la eldre mennesker lære seg et nytt språk har senket den mentale alderen til hjernene deres og dermed har forebygget Alzheimer.

Se også[rediger | rediger kilde]