Nematodirus battus infeksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nematodirus battus infeksjon er en parasittsykdom hos sau.

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Relativt ny i Norge. Trolig via import av suffolksau til Rogaland på 1950 tallet. Har spredd seg over store deler av Sør-Norge, også på fjellbeiter. Angriper i hovedsak lam, immuniteten utvikles fra tre til seks måneders alder.[1]

Symptom[rediger | rediger kilde]

Utbrudd av sykdommen melder seg oftest de to første ukene i juni, med akutte dødsfall eller med vantrivsel, diaré og dårlig tilvekst. Lammet står med hengende hode og ører, har innsukne øyne og viser tegn på kraftig dehydrering

Årsak[rediger | rediger kilde]

Skyldes parasitten Nematodirus Battus. Voksne ormer legger egg som blir med avføringen ut på beite. Eggene tar lang tid å klekke og larven krever å gå gjennom en kuldeperiode før den klekker.[1] Larven blir så spist av lam og larvene borer seg inn i veggen i magesekken, som igjen leder til symptomene.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Vanlige parasittmiddel. Tiabendazol i minst dobbel dose.[2] Ny behandling innen 14 dager. Flokken bør få ormemiddel redd før sending til fjells eller større utmarksbeite. Lam må ikke gå på infisert beite i tiden mellom behandling og sending.

Forebygging[rediger | rediger kilde]

Året etter utbrudd bør lammene få ormemiddel med 14 dagers mellomrom fram til fjellsending. Første behandling mellom 20. mai og 1. juni, alt etter om det er tidlig eller sen vår. Om dette gjennomføres 2 år på rad ser det ut til at smitten holder seg vekke et par år, men beitesmitten kan bygge seg opp igjen. Søk råd hos veterinær hvis sauene går på hjemmebeite om sommeren. I visse områder kan mengden orm hos lam som kommer tilbake fra fjellbeite vere så høyt at de bør få ormekur før det slipper inn på hjemmebeite.

Larvene som klekkes på våren dør ut gradvis hvis det ikke blir spist av lam. En tidlig vår i beitet, med lang tid mellom larveklekkingen og lammenes første beiting vil derfor gi et lavere smittepress. Beiter som i fjoråret bare ble gresset på av voksne sauer medfører liten fare, da voksne sauer vil ha utviklet immunitet mot parasitten og ikke var bærer av voksne eggproduserende parasitter. De aller tryggeste beitene er de med nytt gress som er vokst opp etter pløying av beitet.[1]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c C.A.H.L. - Nematodirus in lambs «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. november 2007. Besøkt 1. januar 2008. 
  2. ^ Saueboka, s240

Litteratur[rediger | rediger kilde]