Nattportieren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nattportieren (italiensk: Il Portiere di notte) er en kunstfilm av Liliana Cavani fra 1974, med Dirk Bogarde og Charlotte Rampling i hovedrollene. Det er Cavanis mest kjente film.

Handling[rediger | rediger kilde]

Dirk Bogarde spiller Maximilian, en tidligere SS-offiser, og Charlotte Rampling spiller Lucia, en tidligere konsentrasjonsleirfange som hadde et tvetydig forhold til Maximilian i konsentrasjonsleiren, som filmen viser i flere fragmentariske flashback. 13 år etter andre verdenskrig møtes de igjen; han er nå nattportier på et fasjonabelt hotell i Wien, Hotel Oper, der Lucia en dag plutselig dukker opp. Det tar ikke lang tid før de gjenopptar deres intense sadomasochistiske kjærlighetsforhold, som ender med undergang og død for dem begge.

Max tilhører gruppe tidligere SS-folk, blant dem en mannlig ballettdanser han tilsynelatende har et homoerotisk forhold til frem til han møter igjen Lucia, og som regelmessig møtes på hotellet for å hanskes med farlige vitner og rehabilitere seg selv. Når de får mistanke til Lucia nekter Maximilian å la dem røre henne, og etter at Lucia har flyttet inn til Maximilian forskanser de seg i leiligheten sammen, mens Maxmilians tidligere venner venter utenfor for å ta livet av dem. Til slutt velger Maximilian og Lucia å dø slik de møttes; de forlater leiligheten og blir skutt, hånd i hånd på en Wiens broer, kledd i de samme klærne de hadde på seg 13 år tidligere.

I en av filmens ikoniske scener synger Lucia en av Marlene Dietrichs sanger, delvis kledd i en SS-uniform, og Max belønner henne med det avhuggede hodet til en fange som hadde plaget henne, en referanse til den bibelske fortellingen om Salome.