Morten Slettemeås

Morten Slettemeås
Født	1975; Gvarv
Beskjeftigelse	Billedkunstner
Utdannet ved	Einar Granum Kunstfagskole (1996–1998); Statens kunstakademi (1999–2003)
Nasjonalitet	Norge
Off. nettsted	www.slettemeas.com
	Morten Slettemeås på Commons

Morten Slettemeås (født 1975 i Gvarv) er en norsk billedkunstner. Han er utdannet ved Einar Granum Kunstfagskole, Oslo 1996-1998 og Statens Kunstakademi, Oslo 1999-2003. Slettemeås regnes som en av våre fremste kolorister innen en lyrisk ekspressiv tradisjon. Kunstanmelder og professor i kunsthistorie, Øivind Storm Bjerke anmeldte utstillingen "FUS!" i KB Contemporary vinteren 2021.^[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Virtual International Authority File, oppført som Slettemeås, Morten 1975-, besøkt 9. februar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ KulturNav, oppført som Slettemeås, Morten (1975 - ), besøkt 9. februar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b «Morten Slettemeås - CV», besøkt 9. februar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Bjerke, Øivind Storm (24. februar 2021). «Koloristiske smell». Klassekampen. Besøkt 5. mars 2022. «Spillet av varme mot kalde farger og oppbyggingen av rommet gjennom tydelig artikulerte fargeplan vitner om at Slettemeås kan plasseres i den store tradisjonen som vi kan kalle klassisk modernisme. Morten Slettemeås sine malerier bygger på intimt kjennskap med malere fra Paul Cézanne, Edvard Munch, Henri Matisse og Emil Nolde til samtidskunstneren Peter Doig. Han forener det kosmopolitiske uttrykket med impulser fra våre fremste kolorister som Harriet Backer, Ludvig Karsten og Thorvald Erichsen. Som hos dem har Slettemeås´ malerier dekorative kvaliteter, intuitiv malerglede og dynamisk form. Det nye i disse maleriene er et stadig sikrere grep om komposisjonen. Der de tidligere maleriene kunne virke nesten febrilske og urolige, lykkes han nå å skape en helhetlig ornamental virkning på billedflaten, forent med en presis observasjon av detaljer i motivet. Fra før av vet vi at Slettemeås er en glimrende kolorist med en egen evne til å få fargene til å puste. Det oppnår han gjennom variasjon i påføringen av farger i et rikt spill av harmonier og kontraster, men også gjennom variasjon i stofflighet. Hans bevegelser med penselen på flaten kan sammenlignes med en temperamentsfull dansers stramt koreograferte bevegelser.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Offisielt nettsted
(en) Morten Slettemeås – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[hash-4f95e0f627e74f0e7b269dd77bb6b57d8c69b394-1] Virtual International Authority File, oppført som Slettemeås, Morten 1975-, besøkt 9. februar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b6be6860a11608cf173a31f3bb68ee6ce3febe19-2] KulturNav, oppført som Slettemeås, Morten (1975 - ), besøkt 9. februar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6b0c22cee2ef8ff56838f8720cbd3063d28c6afe-3] «Morten Slettemeås - CV», besøkt 9. februar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[klassekampen-4] Bjerke, Øivind Storm (24. februar 2021). «Koloristiske smell». Klassekampen. Besøkt 5. mars 2022. «Spillet av varme mot kalde farger og oppbyggingen av rommet gjennom tydelig artikulerte fargeplan vitner om at Slettemeås kan plasseres i den store tradisjonen som vi kan kalle klassisk modernisme. Morten Slettemeås sine malerier bygger på intimt kjennskap med malere fra Paul Cézanne, Edvard Munch, Henri Matisse og Emil Nolde til samtidskunstneren Peter Doig. Han forener det kosmopolitiske uttrykket med impulser fra våre fremste kolorister som Harriet Backer, Ludvig Karsten og Thorvald Erichsen. Som hos dem har Slettemeås´ malerier dekorative kvaliteter, intuitiv malerglede og dynamisk form. Det nye i disse maleriene er et stadig sikrere grep om komposisjonen. Der de tidligere maleriene kunne virke nesten febrilske og urolige, lykkes han nå å skape en helhetlig ornamental virkning på billedflaten, forent med en presis observasjon av detaljer i motivet. Fra før av vet vi at Slettemeås er en glimrende kolorist med en egen evne til å få fargene til å puste. Det oppnår han gjennom variasjon i påføringen av farger i et rikt spill av harmonier og kontraster, men også gjennom variasjon i stofflighet. Hans bevegelser med penselen på flaten kan sammenlignes med en temperamentsfull dansers stramt koreograferte bevegelser.»

[1]

[2]

[3]

[4]