Mediterrant biom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mediterrant biom

Det mediterrane biomet har sin største utbredelse rundt Middelhavet; dessuten i California, i de midtre delene av Chile, i den sørvestlige delen av Australia og i Kapp-provinsen i Sør-Afrika.

Klima[rediger | rediger kilde]

Områdene som hører under dette biomet har tørre somre og kjølige, men frostfrie vintre. Årsnedbøren varierer mellom 500 og 1000 mm. Jordsmonnet er humusfattig med høgt jerninnhold og derfor rødfarga. På spansk kalles jordsmonnet terra rossa. Særlig middelhavsområdene har vært utsatt for sterk og langvarig erosjon, og mange steder er løsmassedekket nesten borte.

Vegetasjon[rediger | rediger kilde]

Disse områdene ligger langt fra hverandre, og plantene er som regel ikke nært beslektet, selv om de ligner hverandre på grunn av konvergent evolusjon. Trollheggfamilien, myrtefamilien og laurbærfamilien er representert i de fleste områdene.[1] Både California og middelhavsområdet ligger i det holarktiske florariket, og mange busker og trær finnes i begge områdene: Arbutus, Cercis, Cupressus, Juniperus, Pinus, Platanus, Rhamnus, Rhus, Staphylea, styrakstre og eviggrønne arter i Quercus og Prunus.[2]

Opprinnelig hadde middelhavsområdet skoger av pinje og eik, men disse er for det meste gått tapt som en følge av hogst og intenst beitetrykk allerede fra forhistorisk tid. I dag preges områdene av 3-4 m høg krattskog av arter med nåleliknende, læraktige blad og tjukk bark. I flere middelhavsland går denne vegetasjonstypen under navnet maquis; i California kalles den chaparral. Skogbranner er hyppige, og de fleste artene tåler skogbranner godt.

Fauna[rediger | rediger kilde]

Mange områder har et rikt fugleliv, både av hekkende arter og trekkfugler som overvintrer.

Opprinnelig hadde områdene store bestander av hjortedyr, men disse har gått sterkt tilbake etter som menneskene har omskapt leveområdene deres. Australia har en fauna som er svært ulik den europeiske og amerikanske; her er f.eks. kenguruer karakteristiske arter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ O. Gjærevoll (1992). Plantegeografi (2 utg.). Tapir. s. 32–33. ISBN 82-519-1104-4. 
  2. ^ D.I. Axelrod (1975). «Evolution and biogeography of Madrean-Tethyan sclerophyll vegetation». Annals of the Missouri Botanical Garden, 62 (2), s. 280–334. ISSN 2162-4372.