Lyskryss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eksempel på lyskryss.

Lyskryss er et veikryss der trafikken gjennom krysset blir regulert av trafikklys. Lyskryss er også kjent som signalregulert kryss[1]. Signalregulering av kryss (lyskryss) benyttes ofte i T- og X-kryss for å redusere ulykker og forbedre trafikkavviklingen. Moderne signalregulerte kryss er styrt av datamaskiner som tilpasser reguleringen til den aktuelle trafikksituasjonen ved at bilene blir registrert når de nærmer seg krysset.

Lyskryss brukes blant annet for å skille ulike trafikkstrømmer fra hverandre i tid, som kan bidra til å redusere konflikter og bedre trafikkavviklingen. Lyskryss hjelper til å prioritere rettferdig mellom trafikkstrømmer med høy eller skjev trafikkbelastning og hindre kødannelse i veikryss hvor kollektivtrafikken ikke har egne felt og til å kontrollere tilfarten på flerfelts (-innfarts) årer.[2] Trafikklysene overstyrer de alminnelige vikeplikt-/forkjørsreglene og ev. skilting. Trafikklys har ofte lydsignaler for å hjelpe blinde og svaksynte over veien

Formålene med signalregulering av vegkryss og gangfelt er følge Statens vegvesen[3] følgende:

  • Forbedre trafikksikkerheten
  • Øke trygghetsfølelsen ved skoler og andre institusjoner
  • Bedre trafikkavviklingen og redusere forsinkelser
  • Prioritere kollektivtrafikk eller andre særskilte trafikkstrømmer

Et lyskryss kan være en rute i hovedveg der man har samkjørte signalanlegg, også kalt grønn bølge.

Miljøgevinst[rediger | rediger kilde]

Bruk av signalregulerte kryss, og grønn bølge, kan ha en miljøgevinst da utslipp kan reduseres ved større flyt i trafikken, med mindre nedbremsing og akselerering [2].


Veikryss i flere plan[4]

For bedre trafikksikkerhet og avvikling av stor trafikk, kan veikryss legges i to eller flere plan. Dette brukes ofte på motorveier og trafikkerte hovedveier. Minst én av de kryssende veiene i slike kryss skal ikke ha trafikk i samme plan. Trafikkstrømmene kobles sammen med ramper og akselerasjons- og retardasjonsfelt på hovedveien. På sideveiene kan det være vanlig å bruke rundkjøringer. Det finnes ulike typer planskilte kryss, inkludert ruterkryss, kløverbladkryss, trompetkryss og hankkryss.

  • Ruterkryss: To-plan kryss med ramper i alle retninger. Avkjøringsramper fra hovedveien er foran krysset, mens påkjøringsramper er bak. De er plassbesparende og lette å forstå for trafikantene.
  • Kløverbladkryss: To-plan kryss for høy trafikkmengde med direkte ramper og sløyfer i alle fire retninger mellom de kryssende veiene. Kan også være halvt kløverblad med planovergang på sideveien. Krever mer plass og kan være mer komplekst for trafikantene.
  • Trompetkryss: Trearmet kryss som ligner en "trompet." De mest trafikkerte kjørefeltene får prioritet, og det er ingen kryssende trafikkstrømmer i dette krysset.
  • Hankkryss: Planskilt kryss mellom hoved- og sidevei med T-kryss for kobling av ramper til begge veiene. Brukes vanligvis bare ved lav trafikk på sideveien.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «lyskryss». Store norske leksikon (norsk). 24. januar 2023. Besøkt 30. august 2023. 
  2. ^ a b Alena Høye (2013). «Tiltakskatalog for transport og miljø». Transportøkonomisk institutt. Besøkt 30. august 2023. 
  3. ^ Statens vegvesen (2021). N303 Trafikksignalanlegg. Statens vegvesen. 
  4. ^ Nordahl, Rasmus S. (30. september 2020). «veikryss». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 9. september 2023.