Luktesalt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flaske med luktesalt, brukt for å vekke opp tannlegepasienter etter en operasjon

Luktesalt er en samlebetegnelse på sterkt luktende salter, spesielt ammoniumkarbonat (NH4)2CO3·H2O. Ammoniumdampene fra saltet irriterer nasalmembranerne, noe som utløser en refleks som får musklene som styrer åndedrettet (innåndingsmusklene) til å arbeide hurtigere.

Tidligere, og mest på 1600- og 1700-tallet, ble dette brukt for å få folk i live som har besvimt eller hatt illebefinnende anfall.

Det er oftest i vår tid brukt av vektløftere [1].