Ljosland

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Ljosland ligger sentralt plassert i den sørnorske fjellheimen. Her finner en høyfjellsnatur med topper over 1000m i kort avstand fra Sørlandskysten.

Ljosland ble trolig bosatt i jernalderen. Men det er ingen gravhauger. I tiden etter Svartedauen var det lenge bare et bruk. Men omkring 1625 ble gården delt mellom fire brødre som fikk et bruk hver. Det var Tjarands bruk, Olavs bruk,Eiriks bruk,og Jons bruk. Senere økte tallet på bruk, slik at det til slutt ble 12 bruk som ble drevet som egne gårdsbruk. Av disse 12 hører 7 til Nedre gården og 5 til Øvregården. Folketallet i 1801 var 73, i 1865 hadde det økt til 89 og i 1900 var det igjen nede i 75. Skolen som var der, hadde en gang 17 elever, men den ble nedlagt. Nå er det ikke mer enn ca. 20 innbyggere på Ljosland.

Før i tiden låg Ljosland svært avstengt til fra resten av Åseral. Da måtte de ro Ljoslandsvannet og Brelandsvannet og ellers følge en kløvvei ned gjennom dalen. Om vinteren gikk de på ski eller de kjørte med hest og slede over vannet. Men noen tider lå det tynn is. Kom det da vinter med store snøfall og mye uvær,gikk det av og til flere uker da de ikke kunne komme til kirken med hesteskyss. Dette var mye når det skulle ha likferd de 22 km ned til Kyrkjebygda. Derfor søkte ljoslendingene om å få egen kirkegård, og det fikk de. Den ligger på et jorde nede ved vannet. Den første døde ble gravlagt der i 1892. Men kapellet kom ikke før i 1959.

Kjøreveien ble smått om senn arbeidet opp Vesterdalen. I 1915 var den kommmet opp til Breland og i 1923 var den kommet videre opp til Røyrkilen. Det er nokså langt ute på Ljosandsvannet. Først i 1936 kom det kjørevei frem til Ljosland. Det førte til en stor omveltning. Bilruten kom frem, men i den første tiden ble det bare kjørt en gang i uken, bortsett fra i turisttiden. I dag tibys tilbringertjeneste med bil/ buss for enkelte avganger. Ljoslandsveien ferdigstilles etter flere års totatopprustning i løpet av 2001.

Det kom elektrisk strøm frem til Ljosland i 1948. Da holdt ljoslendingene en stor fest for Åseral heradsstyre. Aasmund Fiskland siterte festtalen som Olav Ljosland holdt, slik: "Vi slet som noen dyr til sine tider av året og levde avstengt som en flokk hedninger". Det gikk på helsa løs når lege skulle hentes til en som var i livsfare i illrider om vinteren. Det hente også at lik lå lenger enn de burde, fordi det ikke var fremkommelig til Kyrkjebygda, før vi fikk kirkegård på Ljosland. Når vinterveien var god, måtte vi passe på å få hjem varer til husholdet og da kjøpte gjerne hver mann det han trengte gjennom året, så sant han hadde råd til det. Det er som en drøm at vi nå har vei, telefon og elektrisk lys.

Snart ble det Ljosland som kom til å gi elektrisk kraft til andre. Langt ute med Øre ligger Skjerka kraftverk. Helt siden det første kraftanlegget kom i drift i 1923, har det vært utvidet flere ganger. Ved den siste utvidelsen ble Langevatn demt opp fra det natulige vannmålet som var på 667,2 m til 683m, og Kvernevann ble demt opp fra det naturlige vannmål på 745,2m til 771m.

Det går en tunnel på 13,3 km. fra de to bassengene og frem til Nåvassbassenget som Skjerka kraftanlegg hadde fra før. Nåvassbassenget består av de gamle vannene Åsdølsvatnet/ Svartevatnet/ Sandvatnet/Nåvatn. Derfra går vannet i rør, tunneler og sammen med vannet fra Hagedalsvannet/Skjerkavannet, ned til kraftstasjonen. Denne kraftstasjonen står ved Øret, ved veien til Eikerapen. Tunneloverføringen fra Langevann og Kvernevann ble utført, sammen med dammene, i tiden 1950-53.

Før den tid låg Ljosland mellom to skumhvite og lyse elver: Monnsåna og Ljosåna. Det var dette som gav gården navnet LJOSLAND.