Limonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Limonen er en fargeløs væske, klassifisert som et syklisk terpen med formel C10H16. Limonen er kiral, og dets to enantiomerer er hver for seg de viktigaste smaksstoffene i sitron og appelsin.

Biosyntese[rediger | rediger kilde]

Limonen dannes når geranylpyrofosfat mister sine fosfatgrupper og blir et positivt ladet ion. Den positive ladningen er konsentrert i den enden der fosfatgruppene tidigere satt og den attraheras til valenselektronene dobbeltbindningen på den andre siden, noe som får hele molekylet til å bøye seg og danne et syklisk molekyl.

LimoneneBiosynthesis.svg

Bruk[rediger | rediger kilde]

Limonen brukes som duftstoff i parfyme, sminke og rengjøringsmidler og som smaksstoff i legemidler, i hovedsak de som inneholder bitre alkaloider. Det benyttes også i konsentrert form som løsningmiddel for malings- og limfjerning, og kan da utgjøre et mer miljøvennlig alternativ til blant annet Lynol, Aceton og andre lignende hydrokarbonbaserte stoffer. Limonen blir også brukt som et botanisk basert insecticid.

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

Limonen og dets oksidasjonsprodukter virker irriterende på hud og åndedrettsorganer. Ved hudeksponering over lang tid kan det fremkalles appelsinallergi. Limonen er brennbart med et lavt flammepunkt (50 grader) men er ikke eksplosjonsfarlig. Limonen er biologisk nedbrytbart, men bør likevel behandles som spesialavfall på grunn av brennbarheten.