Laryngoskop

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Laryngoskopi i forbindelse med intubasjon av en øvelsesdukke.

Et laryngoskop (av ordene larynx og scope) er et medisinsk instrument som benyttes for å få oversikt over stemmebåndene og glottis (hulrommet mellom stemmebåndene) ved å presse bakre del av tunga til siden og nedover/fremover i forhold til pasienten. Det første laryngoskopet ble oppfunnet i 1854 av Manuel Patricio Rodríguez García.

Et Macintosh laryngoskop

Det finnes mange typer laryngoskoper. Det som vanligvis benyttes av anestesipersonel for intubasjon består av et håndtak med batteri, samt et blad med lyskilde. De fleste laryngoskopblader i dag har en noe kurvet form, bortsett fra de som benyttes til spedbarn som har rett blad.

Øre-nese-hals leger benytter ofte indirekte laryngoskopi eller direkte fleksibel laryngoskopi via nesen.

Ved bruk av laryngoskop er det viktig at riktig teknikk benyttes siden trykk på tennene kan skade, eventuelt knekke dem.