Kvikne kobberverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°42′5,5908″N 10°7′50,765″Ø Kvikne kobberverk ble grunnlagt i 1630 som et av landets første kobberverk av noen betydning.

Den ble drevet av kongelige, som det største kobberverket i Norge. Dette varte fram til 1653. I 1677 raste hovedgruva Gabes Gott sammen, og driften ble redusert en liten stund. Rundt 1710 ble driften startet igjen for fullt, med blant annet Norges første vannhjul til steinheising. Kvikne kobberverk var i denne perioden det tredje største kobberverket i Norge. Dette varte til 1750. I årene etter 1750 var kobberverkene i Folldal og Selbu større.

Kvikne kobberverk ble offisielt nedlagt i 1812, men driften fortsatte fram til 1912.

Område[rediger | rediger kilde]

Kvikne kobberverk ligger i Kvikne Østfjell bak Kaltberget. Avstanden til sentrum er 9km, og det går bare an å kjøre bil der på sommertid.

Smeltehytter[rediger | rediger kilde]

Kvikne kobberverk hadde mange smeltehytter. De første lå ved Ya. Etter hvert ble de flyttet lenger nedover i dalen, først til Sverja og senere til Brevad. Til slutt ble de flyttet til Innset, hvor den siste ble ødelagt i 1789. Det er bare igjen en smeltehytte, den er i Nåverdalen. Den er veldig godt bevart og ble fredet i 1959.

Gruvene[rediger | rediger kilde]

Det første malmfunnet på Kvikne ble gjort i 1629, av Gammel Nils. Det kan tenkes at lokalbefolkningen på Kvikne hadde drevet med utvinning i gruvene lenge før dette, men i frykt for at Christian IV skulle høre om det, sa de ingenting.

Malmen som ble tatt ut var svovelkis med kobberkis.

Rundt 1700-tallet ble verket delt opp i 16 deler og det ble stiftet et aksjeselskap med Abraham Dreier som leder, og det ble på nytt fart i driften.

Når Storofsen fylte gruvene i 1789 ble dette regnet som slutten på gruvene, selv om driften offisielt ikke ble ferdig i 1812.

I løpet av de 150 årene som kobbergruvene var i drift ble det tatt ut 6960 garkobber fra ca. ¾ millioner tønner malm. Malmen som ble tatt ut på Kvikne inneholdt en svært giftig kis kalt arsenkis. Dette ga en giftig stank, som ikke fantes i noen andre gruver i Norge. Pga dette var gruvearbeiderens helse veldig dårlig.

I dag[rediger | rediger kilde]

I dag ligger Kvikne kobberverk igjen som et gammelt minne. Nå står det kun ruinene igjen av det. Og folk vet lite om bygningene i området. Selv om Kvikne kobberverk er i ferd med å forsvinne, har det satt sin preg på bygda og regionen rundt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]