Konventgrunnen
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Konventgrunnen var en mindre bydel i Stavanger øst for Breiavatnet. Området ble en del av byen i 1848.
Ordet konvent betyr en forsamling av de stemmeberettigede munker eller nonner i et kloster og deres samlingssted.[1]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Konventgrunnen var fra Breiavatnet og oppover bakken mot Bergelandsgata, og det som tidligere var husmannsplassen Bergeland. Den kan ha gått fra Hetlandsgata (ved Obstfelders plass) til Stiftelsesgata. Ola Aurenes mente i 1934 at også husmannsplassen Geilane og bygget til Joesefinestiftelsen (dagens Bymisjonen) i krysset Kongsgata og Stiftelsesgata hørte til Konventgrunnen, men det er mer usikkert.[2]
Ved gravingen av det store kloakkrøret gjennom Kongsgata ved Breiavatnet i 1942, fant en mye fyllmasser. De eldste gjenstandene var fra 1600-tallet. Så det er mulig at denne delen av Kongsgata ble anlagt av byens borgere på 1600-tallet. På 1700-tallet pliktet borgerne å vedlikeholde veien fra broa over Skolebekken til Steinkorset. Knut Helle skriver at i uminnelige tider var innfartsveien fra Jæren en gang- og ridevei, som ved Steilebakken fulgte en forhøyning langs grensen mot Bergeland for så å bøye ned mot Skolebekken ved bygrensen. Veien gikk over en morenerygg som stupte bratt ned mot Breiavatnet. Aagaards kart viser at i 1726 gikk veien langs vatnet, så omleggingen må ha vært tidligere. Trolig gikk Breiavatnet tidligere helt inn til fjellskrenten på østsiden av Kongsgata.[3]
Eiere
[rediger | rediger kilde]Biskopen i Stavanger (Munch) var eier fram til ca. år 1700. Ved et makeskifte ble den overført til skoleholderen i Stavanger Hartvig Godtzen.[4] Konventgrunnen omtales så i 1724 som kommunsgodset, som viser til at det var eid i fellesskapet av presten, kapellanen og skoleholderen ved Domkirken.[5]
I 1719 eide rektoren i Kristiansand en del av Konventgrunnen (eller Pedersgjerdet?) kalt «Berget», ved dagens Hetlandsgate i grensen mellom Pedersgjerdet og Konventgrunnene.
23.11.1807 skjøtet kapellanen Børge Petersen von Fyren til Børge Christian Petersen von Fyren våning og uthus på Konventgrunnen. Før 1793 fylte Børge Petersen von Fyren ut i Breiavatnet ved Steglebakken, – Kongsgate 41-45, men om kapellanen i 1807 solgte dette eller et område nærmere byen er uvisst.[6]
Steinkorset
[rediger | rediger kilde]
Som grensestein mellom Konventgrunnen, Kannik, Lagård, Eikanes og Hetland prestegård sto det et steinkors med runeinskrifter.
Teksten er vanskelig å tolke siden steinen har stått ute og blitt nedbrutt i mange hundre år. Den tolkningen som en i dag viser til, er den Aslak Liestøl la fram i 1953. Liestøl har ikke kunnet lese hele teksten og har ekstrapolert noe. Hans tolkning av teksten er at en prest ved navn Alfgeir reiste et steinkors til minne om Erling Skjalgsson, med følgende tekst:
- ALFKAIR BRISTR RAISTI STAIN ÞINA AFT ARLIK TROTIN SIN IS AIN UAS UR ARNI UILTR IS HAN BARIÞISK UIÞ OLAIF.
- Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket av aren, da han sloss med Olav.
Korset regnes av enkelte som Norges eldste rikshistoriske monument. Det stod fram til 1864 i Kongsgata 46 ved Breiavatnet. I dag står korset i vestibylen til Stavanger Museum.
Liestøl har ikke tolket hele teksten, og det er også deler av tolkingen han var usikker på. Det kan derfor komme andre tolkningsforslag.
Liestøl mente at korset sto i Steglebakken fordi det da sto nær veien.[7] Andre anfører også at det var for at flest mulig skulle se det når de kom til Stavanger. En har ved diskusjonen om alderen på Stavanger argumentert med at en neppe hadde plassert et slikt kors utenfor allfarvei. Finn Bringsjord har også argumentert med at om Stavanger hadde vært et tettsted eller handelssted, ville det være mer naturlig å plassere korset slik at også sjøfarende kunne se korset.[8]
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon: Konvent – romersk-katolsk, og Det store danske: Konvent. Begge besøkt 10.3.2014.
- ^ Arne Kvitrud: Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger? Ætt og heim, 2006.
- ^ Arne Kvitrud: Var det et benediktinerkloster øst for middelalderbyen i Stavanger? Ætt og heim – lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2015.
- ^ Arne Kvitrud: Den residerende kapellanens grunnleie av Stavanger by 1734-1838 , https://kvitrud.no/1838_Kapellanens_grunnleie.htm[død lenke]
- ^ Sevald Simonsen; Hetlandsmarkens historie, Ætt og Heim, 1973, Stavanger., side 61ff.
- ^ Arne Kvitrud: Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger? Ætt og heim, 2006.
- ^ Aslak Liestøl: «Runekrossen i Muséparken i Stavanger», Stavanger Museums årbok 1953, side 74.
- ^ Finn Bringsjord: «Noen synspunkter på Stavangers historie fram til år 1300», Pedagogisk senter, nr 134, Stavanger, 1978.