Konrad Nielsen-rettskrivinga

Konrad Nielsen-rettskrivinga var ei rettskriving som ble brukt i Konrad Nielsen og Asbjørn Nesheims monumentale ordboksverk Lappisk ordbok I–IV 1932–1938 og i trebindsverket Lærebok i lappisk.

Ut over disse to verka ble rettskrivinga bare brukt i en håndfull publikasjoner. Rettskrivinga har likevel en sentral rolle i utviklinga av nordsamisk. Så godt som alle vitenskapelige publikasjoner om nordsamisk på hele 1900-tallet brukte Nielsens rettskriving når de siterte nordsamisk språkmateriale.

Karakteristiske trekk ved Konrad Nielsen-rettskrivinga

Rettskrivinga ble primært laga for å gjøre det mulig å lære nordsamisk som fremmedspråk. Ortografien la vekt på å representere uttalen i de nordsamiske dialektene i så nøyaktig som mulig, og la mindre vekt på å skape ei rettskriving som skulle være lett å bruke for morsmålstalere i det daglige.

Lydhistorisk er rettskrivinga konservativ. Den opprettholder blant annet distinksjonen mellom final m og n, og mellom final p, t og k; allerede på den tida rettskrivinga ble laga var disse distinksjonene borte i Kautokeino (som hadde henholdsvis final n for nasalene og t for plosivene), men var fremdeles opprettholdt både i sørligere og østligere dialekter.

Nielsens rettskriving i bruk

I den grad samer skrev samisk i tida fram til 1979 brukte de verken Konrad Nielsen-rettskrivinga eller Bergsland-Ruong-rettskrivinga (fra 1948), men Friis-rettskrivinga, som de kjente fra bibeloversettelsen og fra det religiøse bladet Nuorttanaste.

Litteratur

• Nielsen, Konrad 1932–1938: Lappisk ordbok Lapp dictionary (med Asbjørn Nesheim)
• Nielsen, Konrad 1926–1929: Lærebok i lappisk