Kongeindisk forsvar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen bruker algebraisk sjakknotasjon for å beskrive sjakktrekk.
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Kongeindisk forsvar. Etter 1.d4 Sf6 2.c4 g6

Kongeindisk forsvar er en sjakkåpning som begynner med

  • 1.d4 Sf6
  • 2.c4 g6 (se diagram)

og der svart følger opp med ...Lg7 og ...d6. Hvis svart spiller bonden til d5 kalles åpningen Grünfeld istedet. Som regel følger hvit opp med

  • 3.Sc3,
  • 3.Sf3 eller
  • 3.g3.

Kongeindisk er en av de «hypermoderne» åpningene. Svart tillater hvit å bygge opp et stort sentrum men satser på å blokkere og angripe den, i tillegg er et kongeangrep med trekk som ...f5 vanlige planer. Svart spiller imidlertid lite på dronningfløyen, og hvit har sjanser til motspill der. Åpningen regnes som risikabel, men er populær på alle nivåer, verdensmestere som Bobby Fischer og Garry Kasparov spilte ofte kongeindisk.

Hvis hvit starter med et lignende oppsett med omvendte farger (altså med g3, d3, Sf3, Lg2 og 0-0) kalles åpningen for kongeindisk angrep.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Klassisk kongeindisk forsvar etter hvits 7. trekk

Klassisk kongeindisk forsvar er der hvit spiller Sf3 og Le2. En typisk trekkrekkefølge er

  • 1.d4 Sf6
  • 2.c4 g6
  • 3.Sc3 Lg7
  • 4.e4 d6
  • 5.Sf3 0-0
  • 6.Le2 e5
  • 7.0-0.

Hvis hvit etter hvert låser sentrum vil hun ha godt spill på dronningfløyen med mulighet til å avansere med b2-b4 og c4-c5. Svart satser på å spille trekk som ...f5 for å åpne opp om den hvite kongen. En del hvitspillere som misliker disse skarpe stillingene spiller forenklingsvarianten 7.dxe5 dxe5 8.Dxd8 Txd8. Uten dronninger på brettet er sjansene for et kongeangrep betydelig redusert, men hvits fordel er i beste fall minimal.

  • Sämischvarianten oppstår hvis hvit spiller en bonde til f3, f.eks 1.d4 Sf6 2.c4 g6 3.Sc3 Lg7 4.e4 d6 5.f3. En bonde på f3 gir ekstra støtte til det hvite sentrum, men tar også et bra felt fra den hvite springeren som må nøye seg med e2-feltet. Sämischvarianten kan også føre til svært skarpe stillinger med gjensidig kongeangrep.
  • Firebondeangrepet oppstår hvis hvit spiller bonden til f4, f.eks 1.d4 Sf6 2.c4 g6 3.Sc3 Lg7 4.e4 d6 5.f4. I denne varianten satser hvit alt på at det svære bondesentrumet vil gi muligheter for en overkjørsel i sentrum. Dette er en svært risikabel plan fordi bondesentrumet kan fort vise seg å være ustabilt og vanskelig å holde på. Bonden på f4 hindrer det vanlige ...e5 bruddet fra svart, men motspill kan likevel oppnås ved hjelp av et ...c5 trekk.
  • Fianchettovarianten oppstår hvis hvit spiller g3 og utvikler løperen til g2, partiet åpner da gjerne 1.d4 Sf6 2.c4 g6 3.g3. Dette er en solid variant og en løper på g2 er nyttig i forsvaret hvis svart skulle prøve å angripe den hvite kongen. Derimot er ikke den hvite løperen spesielt aktiv dersom hvit spiller en bonde til e4.