Kommunehelsetjenesteloven
| Lov om helsetjenesten i kommunene | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Kommunehelsetjenesteloven | |||||
|
|
|||||
| Sanksjonert | 19. november 1982 | ||||
| Ikrafttredelse | 1. januar 1984 | ||||
| Departement | Helse- og omsorgsdepartementet | ||||
| Publisert | ISBN 82-504-1395-4 | ||||
| Sist endret | Endringslov til folketrygdloven mv. fra 1. januar 2011 | ||||
| Korttittel | Kommunehelsetjenesteloven | ||||
| Forkortet | khl | ||||
Lov om helsetjenesten i kommunene (Kommunehelsetjenesteloven) ble vedtatt i 1982 og iverksatt i 1984. Begrunnelsen for loven var i første rekke å skape en mer helhetlig helse- og sosialtjeneste med kommunene som ansvarlig organ for planlegging og koordinering. Det finansielle ansvaret ble delt mellom stat og kommune gjennom et rammefinansieringsystem.
Det var særlig for primærlegetjenesten at loven representerte en betydelig reform[1] siden loven avsluttet den statlige distriktlegeordningen, mens allmennlegene som tidligere hadde en helt fri stilling måtte inngå kommunale driftsavtaler med den kommunale helseadministrasjonen.
Dersom utgifter til helsehjelp helt eller delvis skal kunne godtgjøres av kommunen må den som vil drive praksis som almenpraktiserende lege, fysioterapeut eller jordmor ha avtale med kommunen der vedkommende vil ha sitt kontor eller hovedvirke.
Referanser [rediger]
- ^ Hans Knut Otterstad: Virkningen av kommunehelsetjenestelovens ti første år for primærlegetjenesten i Vestfold: Hvorledes har kommunene fordelt legeressursene til de ulike arbeidsområder i denne perioden?
Eksterne lenker [rediger]
Denne politikk- og jusrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
