Kateter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kateter betegner innen medisinen et rør som kan føres inn i kroppen. Kateter brukes for å drenere eller injisere væsker eller medisinsk utstyr. Handlingen å legge inn et kateter kalles kateterisering. I de fleste tilfeller er kateter et tynt, bøyelig rør. Kateter kan også være større og hardere, avhengig av hvor og hvorfor røret benyttes.

I Oldtidens Egypt ble papyrus brukt til å fremstille kateter, og i antikkens Hellas benyttet man siv. Benjamin Franklin skal ha oppfunnet et mykt kateter til sin bror.

Kateter brukes blant annet for å:

Et lite kateter for innføring i en vene kalles oftest et perifert venekateter, og settes i en liten, perifer vene. I Norge bruker man ofte handelsnavnet Venflon uansett fabrikat. Et sentralt venekateter (CVK) brukes for å kanalisere legemidler eller væsker inn i et større kateter posisjonert i en vene nær hjertet. CVK er egnet til spesielle legemiddeltyper og store væskemengder. Et Swan-Ganz kateter er et kateter plassert i arteria pulmonalis (arterien som går fra hjertet til lungene) for å måle trykk i hjertet.

Oppfinner[rediger | rediger kilde]

David S Sheridan fant opp det moderne engangskateteret rundt 1940. I løpet av livet etablerte og solgte han fire firma som drev med kateter, og fikk i 1988 tilnavnet «Kateterkongen» av Forbes Magazine.

Han har i tillegg blitt kreditert som oppfinneren av den moderne trachealtuben til intubasjon, som er hyppig brukt under kirurgi. Tidligere ble røde tuber av gummi brukt, sterilisert og brukt på ny. Dette førte til spredning av sykdommer og økte risikoen for infeksjoner. På denne måten har oppfinnelsen reddet tusenvis av liv.

Sheridan innehadde mer enn 50 patenter på medisinske instrumenter. Han døde 95 år gammel den 29. april 2004 i Argyle, New York.

Se også[rediger | rediger kilde]