Enstonig ringer den lille klokken
«Enstonig ringer den lille klokken» er opprinnelig en russisk folketone som heter «Odnozvučno zvenit kolokolčik» på originalspråket. Den er altså i utgangspunktet ikke en kristelig sang, men handler om en reisende som har vært langt og lenge borte fra sitt hjemland. Med sterk hjemlengsel påbegynner han reisen tilbake igjen. Han har en lang reise foran seg der han begynner å føle og se for seg hvor vakkert det var. Og ensomt hører han klokken ringe fra moderlandet i det fjerne.
Ut fra denne historien har det nok derfor vært naturlig å kunne tolke den i religiøs betydning om riket, «Staden» man får komme til etter livets reise; «Det Nye Jerusalem», Himmelriket. Den ble senere skrevet om i en tydelig kristen språkdrakt, den som i dag kanskje er mest kjent med: «Jag har hört om en stad ovan molnen». Denne svenske teksten er frikirkelig og skrevet av Lydia Lithell.
Forskjellige versjoner[rediger | rediger kilde]
I Sverige er den en oppskattet begravelsesalme. Sangen står, tross at den er velkjent, kun i et fåtall svenske salmebok/salmebøker.
Det finnes utallige versjoner av denne russiske folketonen. Blant annet har legendariske sangere som Ivan Rebroff og Nicolai Gedda har spilt inn denne sangen på russisk, da i sin originale form. En av de nyeste versjonene som er spilt inn er med det russiske koret The Kremlin Capella, en versjon som ble brukt til dokumentaren Secret Treasures of the Kremlin and Russian Bohemia. I 1970 ble den også en meget populær slager, da den nederlandske barneskuespilleren og sangeren Heintje sang den med tittelen «I'm a little boy».
Blant svenske artister som har fremført eller spilt den inn på plate er blant annet duoen Curt & Roland (Curt Petersen og Roland Lundgren). Roland Lundgren og Curt Petersen, sang og gitarer spilte den første gang inn i Oslo 24. mai 1965. Sangen ble utgitt på singlen Harmoni HS 203. De spilte i 1973 inn en ny versjon i Nashville, USA, som ble utgitt på LP-platen Curt & Roland i Nashville (Pilot PL 2020) samme år.[1] I mange år deretter var den den mest ønskede kristne sangen på svensk radio. I 2005 spilte Carola Häggkvist inn sangen. Den ble utgitt på hennes album Störst av allt (Sonet/Universal).
Danske Boolsen-kvartetten, med Mogens Kilde på hammondorgel, spilte den inn i svensk versjon på 78-platen Nomi Nr. 5.
Norske Arne Bredesen med NGK Studio Ensemble spilte den inn på svensk 19. oktober 1967. Den ble utgitt på EP-platen Harmoni HEP 275.
Salmen blir fri for publisering i 2027, da opphavsretten utløper.
I Sverige er den publisert i:
- Psalmer och Sånger som nr. 741 med overskriften «Himlen»
- Sägertoner 1998 som nr. 666 med overskriften «Himlen»
- Frälsningsarméns Sångbok 1998 som nr. 670 med overskriften «Framtiden och hoppet»
- Sångboken 1988 som nr. 57
Norske versjoner[rediger | rediger kilde]
- Kristiansand Mannskor. Solist: Ernst Kruse. Dir.: Ottar Ramfjord. Arr.: E. Heide Sørensen. Utgitt på 78-platen Harmoni 265 i 1955[2] og på EP-platen Harmoni HEP 105.
- Børt Erik Thoresen. Utgitt på singlen Triola TN 343 i 1963.[2]
- Ronald Holmberg. Utgitt på CD-platen Ronald 11 (Busk BSCD 237) i 2002.[3]
- Helge Borglund Utgitt på CD-platen Frem fra Glemselen kap. 8 i 2002
«Där de milsvida skogarna susa»[rediger | rediger kilde]
«Där de milsvida skogarna susa» bygger delvis på den samme russiske folkmelodien som «Enstonig ringer den lille klokken». Gunnel Sandberg var kreditert som komponist og Sven-Olof Sandberg var tekstforfatter.
Jens Book-Jenssen med orkester har spilt inn sangen. Den ble utgitt på 78-platen Columbia GN 279 i 1936.[2]
Tola har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Der det suser i millange skoger».
- Aage Braarud med Willy Johansens orkester. Utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 2336.
Gunnar Holm har skrevet en annen norsk tekst. Hans tittel er «Gjennom skogenes mektige sus».
- Reidar Andresen, Telefunken-ensemble Dir.: Kristian Hauger. Innspilt i Oslo 5. juli 1941. Utgitt på 78-platen Telefunken T-8280.