Isabella av Frankrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Isabella går i land i England for å avsette kong Edvard II.

Isabella av Frankrike (født ca. 1295, død 22. august 1358), kalt «Hun-ulven fra Frankrike» av sin ektemann, kong Edvard II av England.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Isabella av Frankrike ble født i Paris en gang i årene 1288 og 1296 (den nøyaktige datoen er ikke kjent) som datter av kong Filip IV av Frankrike og dronning Johanna I av Navarra. Hun er søster til tre franske konger. Da hun bare var et barn ble hun av sin far lovet bort i et arrangert ekteskap med Edvard, sønn og tronarving av den mektige kong Edvard I av England.

Ekteskapet var blitt forhandlet fram gjennom flere år som et politisk forsøk på å dempe motsetningene mellom de to kongedømmene. Tvisten mellom Frankrike og England hadde blitt mer alvorlig på grunn av de engelske besettelsene på kontinentet, først og fremst Gascogne i det nåværende Frankrike, men også engelske krav på Anjou og Normandie og større deler av Aquitaine. Pave Boniface VIII var en pådriver av ekteskapet allerede i 1298. I de første årene var det tvister om de presise betingelsene i ekteskapskontrakten, og England forsøkte flere ganger å bryte avtalen. Først etter at Edvard I døde i 1307 ble ekteskapet inngått som planlagt.

Hennes brudgom, den første prinsen av Wales, den nye kongen Edvard II, var av utseende tillitsvekkende og imponerende; høy, atletisk og veldig populær i begynnelsen av sin regjeringstid. Isabella ble gift med Edvard ved Boulogne-sur-Mer den 25. januar 1308. Edvard hadde overtatt tronen året før. Isabella fikk derimot aldri tittelen prinsesse av Wales, slik det feilaktig ble påstått i filmen Braveheart.

Vanskelig ekteskap[rediger | rediger kilde]

Da de ble gift var Isabella bortimot tyve år, beskrevet av Geoffrey fra Paris som «den vakreste av de vakre... ikke bare i kongedømmet men i hele Europa». Beskrivelsen var muligens ikke bare en underdanig høflighet ettersom Isabellas far og brødre var vidt kjent som svært tiltalende menn, den franske kongen selv fikk tilnavnet «Den smukke». Men til tross for hennes ungdom og skjønnhet ga den engelske kongen sin dronning liten oppmerksomhet, men brukte ekteskapsgavene på sin mannlige yndlingsvenn, Piers Gaveston.

Til tross for Edvard II av Englands påstått homoseksualitet fikk han fire barn med Isabella (ikke minst ett utenfor ekteskap). Isabella fikk også et svangerskap avbrutt. Alle barna ble unnfanget innenfor 9 måneder etter hverandre. Barna var:

På grunn av Edvards nære forhold til først Piers Gaveston og senere Hugh den yngre Despenser neglisjerte han dronning Isabella, en gang forlot han henne i en farlig situasjon i Skottland ved Tynemouth. Hun slapp så vidt unna Robert Bruces hær ved å flykte langs kysten til engelsk område.

Dronningen avskydde kongens yndling Hugh den yngre Despenser og i 1321, mens hun fortsatt var gravid med deres yngste barn, ba hun dramatisk om at Edvard skulle utvise Despenser fra kongedømmet. Despenser ble faktisk sendt i eksil, men Edvard kalte ham tilbake igjen det samme året, og denne handlingen var øyensynlig avgjørende for at Isabella snudde seg vekk fra sin mann kongen. Hun var muligens en av dem som hjalp til med flukten for Roger Mortimer fra Tower of London i 1323.

I Frankrike[rediger | rediger kilde]

Da hennes bror, kong Karl IV av Frankrike (også kalt for «Den smukke») konfiskerte Edvard IIs franske eiendommer i 1325, reiste hun til Frankrike med sin eldste sønn og samlet en hær av misfornøyde engelskmenn i eksil og andre for å motsette seg den engelske kongen. Hun allierte seg med Roger Mortimer, den 1. jarlen av March, som muligens også ble hennes elsker. Rasende over dette krevde Edvard II at hun kom tilbake til England. Kong Karl av Frankrike svarte at «dronningen har kommet av egen fri vilje og vil fritt kunne reise tilbake om hun så måtte ønske, men om hun foretrekker å bli her, er hun min søster og jeg nekter å utvise henne».

Isabella og Mortimer forlot det franske hoffet sommeren 1326 og reiste til Vilhelm III, hertug av Hainaut og Holland. Dennes kone var kusine av Isabella. Han utstyrte dem med 8 krigsskip med løfte om en ekteskapskontrakt for hans datter Philippa og Isabellas sønn Edvard som gjenytelse. Den 21. september 1326 gikk Isabella og Mortimer i land ved Suffolk i Essex med deres hær av leiesoldater.

Regenter av England[rediger | rediger kilde]

Kong Edvard II utlyste en belønning for deres død, men hans styre var blitt mektig upopulært. Hans egne allierte deserterte fra ham, Despenserne ble drept og Edvard selv ble tatt til fange til tross for at han flyktet i hals over hode fra London. Edvard ble tvunget til å abdisere til fordele for sin umyndige sønn som ble kronet som Edvard III av England den 25. januar 1327. Isabella og Mortimer styrte som regenter i hans navn.

Isabella og Mortimer konspirerte[trenger referanse] til å få den avsatte kongen drept uten at de ble holdt ansvarlige, og de sendte den berømte ordren «Edwardum occidere nolite timere bonum est» som avhengig av hvor et komma ble plassert kunne bety «frykt ikke drapet av Edvard, det er bra» eller «ingen dreping av Edvard, det er bra å frykte».

Mortimer henrettet[rediger | rediger kilde]

Christ Church Greyfriars i London, bygd over den gamle gravplassen hvor Isabella er stedt til hvile

Da Edvard III ble myndig til å regjere i eget navn hadde han ikke glemt deres illojalitet. Han mislikte også Edinburgh-Northampton-traktaten av 1328 som Isabella og Mortimer hadde forhandlet fram med Skottland, og kongen fikk både moren og Mortimer arrestert. Til tross for morens bønnfallende gråt om «rettferdige sønn, ha medynk med den milde (’gentle’) Mortimer...» ble Roger Mortimer henrettet for forræderi.

Isabellas liv ble spart og hun ble tillatt å trekke seg tilbake til Castle Rising i Norfolk. Hun ble derimot ikke sinnssyk, som mytene vil ha det til, men nøt et komfortabelt liv og hadde flere besøk til sønnens hoff. Hun konverterte til nonneorden Poor Clares rett før hun døde 22. august 1358, og hennes lik ble sendt til London for å bli gravlagt ved fransciskanerkirken ved Newgate. Hun ble gravlagt i sin brudekjole og underlig nok med Edvard IIs (påståtte og utskårete) hjerte hos seg.

Da Karl IV av Frankrike døde uten direkte arvtaker krevde hans nevø Edvard III den franske tronen gjennom arven fra sin mor Isabella. Det ble forøvrig starten på hundreårskrigen.

Isabella i oppdiktede fortellinger[rediger | rediger kilde]

Dronning Isabella er en hovedrolle i Christopher Marlowes skuespill Edward II og i Derek Jarmans film fra 1991 som er basert på stykket og har samme tittel. Hun blir portrettert av Tilda Swinton i filmen.

I den historiske, men ikke spesielt faktiske korrekte filmen Braveheart er dronning Isabella også en viktig karakter, spilt av den franske skuespillerinnen Sophie Marceau. I filmen blir det sannsynliggjort at Isabella hadde et kjærlighetsforhold til den skotske helten William Wallace, og at Edvard III av England var frukten av deres elskovsforhold. Det er fullstendig fri diktning, det finnes overhode ingen bevis for at disse to noen gang møttes. Wallace ble henrettet i 1305, og da var Isabella ikke en gang gift med Edvard II, og heller ikke i nærheten av Skottland. Da Wallace døde var Isabella på det tidspunktet, om man tar de siste anslagene til hennes fødsel (12931296) omtrent ti år gammel. Alle barna som Isabella født ble forøvrig født flere år etter Wallaces død.

Det var dog en annen fransk prinsesse i England de siste årene som William Wallace levde; Marguerite av Frankrike, en tante til Isabella, som var Edvard I av Englands andre kone.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Blackley, F.D. Isabella of France, Queen of England 1308-1358, and the Late Medieval Cult of the Dead. (Canadian Journal of History)
  • Doherty, P.C. Isabella and the Strange Death of Edward II, 2003
  • McKisack, May. The Fourteenth Century 1307-1399, 1959.
  • Woods, Charles T. Queens, Queans and Kingship, appears in Joan of Arc and Richard III: Sex, Saints and Government in the Middle Ages, 1988.
  • Geoffrey le Baker
  • Vita Edward Secundi