Il Tempo Gigante (modellbil)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Il Tempo Gigante
ProdusentNormack A/S, Pacomatic A/S
Produsert1976-1977
Tekniske data
Lengde29 cm

Etter kinosuksessen Flåklypa Grand Prix i 1975 fikk Normack A/S i Tønsberg enerett på produksjon og distribusjon av en modellbil av Il Tempo Gigante etter å ha sendt Caprino Film en modell av bilen i konkurranse med andre interessenter fra Italia, Danmark og Japan. Ivo Caprino mente det var en fordel om bilen kunne utvikles og produseres i Norge.[1]

Bilen skal monteres i et leid lokale på Sande fabrikker i Vestfold, med deler produsert av flere norske underleverandører. Monteringen forventes å starte opp 1. mai 1976.[2]

I slutten av juni 1976 melder lekebutikker om at modellen endelig er ankommet og klar for salg. Prisen er kr. 89,50 med en introduksjonspris på kr 79,50.

I januar 1977 meldes det om at salget av modellbilen nå går tregt, noe som har ført til at 17 av 22 ansatte som jobbert med montering ved fabrikken i Sande har blitt permittert. Alle bilene som ble produsert i 1976 er solgt, men man er ikke lysten til å produsere flere biler for lager.[3]

I april 1977 er gjelden til Normack A/S oppe i NOK 2,2 millioner og det har vært uoverenstemmelser rundt hvorfor salget har gått tregt, den planlagte eksporten har så langt heller ikke gått så bra som man hadde regnet med.

I mai 1977 tar Pacomatic A/S i Hole på Ringerike over produksjonen av bilen, et datterselskap av T.Simonsen Plastembalage som er en av kreditorene til Normack A/S. Dette er et grep som tas i samråd med flere kreditorer i et forsøk på å få ned kostnadene og unngå konkurs. Det er kun monteringen av bilen som flyttes, underleverandører er de samme og Normack A/S skal nå kun håndtere regnskap og salg i samarbeid med Ivo Caprino som også kommer inn på eiersiden. Normack A/S er nå nede i 3 ansatte. Pacomatic A/S skal være klare for å starte montering 1 juni.[4]

I november 1977 innkalles det til ekstraordinær generalforsamling den 9. desember i Normack A/S. Styret foreslår at driften innstilles. Gjelden er fortsatt NOK 2,2 Millioner, tapet hittil i 1977 er på NOK 285 000 med en omsetning på vel NOK 1,6 millioner. En større eksportordre fra Tyskland har ikke gått som forventet med kun 25 000 eksemplarer eksportert til nå. Salget i Norge har også stoppet opp etter at ca 80 000 eksemplarer er solgt i løpet av 1976 og 1977.[5]

I november 1978 melder A/S Tempo på Hønefoss at de har kjøpt opp resten av Il Tempo Gigante-beholdningen, som ikke var mange uten at det tallfestes. Disse annonseres nå som en siste sjanse til halv pris, kr 39,95.-

Versjoner[rediger | rediger kilde]

Alle disse modellene ble produsert og montert sammen for hånd over en periode på knappe to år, allikevel ble det gjort noen endringer underveis. Dette omtales nå gjerne som «generasjon», «versjon» eller «utgave», selv om det antagelig ikke ble gjort noe nummer av endringene den gangen bilene ble produsert.

Generasjon 1 (1976)[rediger | rediger kilde]

Modellbilen fra Normack A/S – Generasjon 1

Dette var de første bilene som ble montert i 1976 og kjennetegnes hovedsakelig ved at de har myk brun-orange gummikant rundt seteryggen, ingen spinner men en enkel hvit mutter i senter på framhjulene, separate hjumuttere på hvert hjul både foran og bak, samt gullforgyllet horn. Noen modeller har også gjennomsiktig grill foran slik at gullpletteringen på karrosseriet vises gjennom grillen. Man antar dette dreier seg om de aller første bilene og at grillen raskt ble forenklet av produksjonsmessige årsaker til ikke å være gjennomhullet.

Disse ble levert på sort isoporplate med en myk plastboks for å sette isoporplaten med bil inni, samt to endelokk som var teipet på. På ett endedeksel sto bl.a. skriften «Normack A/S – 3100 Tønsberg» i gullskrift.

Bilene har blant annet følgende merking på bunnplaten:

Produsent: Normack A/S – 3100 Tønsberg

Generasjon 2 (1976–1977)[rediger | rediger kilde]

Modellbilen fra Normack A/S – Generasjon 2

Disse kjennetegnes ved at kant rundt seteryggen nå er laget av brun plast som klipses på bilen. Man kan anta dette ble gjort for å gjøre monteringsprosessen raskere og enklere da montering av den myke kanten involverte lim. Bilen har også fått spinnere på framhjulene selv om filmbilen ikke har dette, disse er identiske som de på bakhjulene og reduserte derfor antall deler man trengte å produsere til bilen. Hjulmuttere er nå montert fra innsiden av felgen som ett stort plaststykke fremfor separate løse hjulmuttere slik generasjon 1 hadde, trolig for raskere montering. Videre er hornet nå sølvfarget, dette skyldes nok at produksjonen av dette utføres på samme sted som de fire sølvfargede eksosrørene bak.

Disse ble levert på sort isoporplate og myk plastboks (som generasjon 1) men underveis erstattet med et hardt plastlokk merket «Il Tempo Gigante» på toppen.

Denne generasjonen ble også levert som nummererte byggesett, en flott eske med deler og bruksanvisning. Disse ble ikke levert med isoporplate og boks. Bildet på esken er derimot av en bil som nå omtales som generasjon 1 og samsvarer derfor ikke helt med innholdet.

Bilene har blant annet følgende merking på bunnplaten (identisk med generasjon 1):

Produsent: Normack A/S – 3100 Tønsberg

Generasjon 3 (1977)[rediger | rediger kilde]

Modellbilen fra Pacomatic A/S – Generasjon 3

Dette er i praksis samme bil som generasjon 2 men monteringen er nå flyttet fra Sande Fabrikker i Vestfold til Pacomatic A/S i Hole på Ringerrike (fra mai/juni 1977).

Disse ble levert i samme forpakning som de fleste generasjon 2 biler, dvs isoporplate med hardt plastlokk.

Bilene har blant annet følgende merking på bunnplaten:

Producer: Pacomatic A/S – Sales: Normack A/S

3452 Krokkleiva – Norway

Alle begrepene står nå på engelsk med tanke på at bilen hovedsakelig er ment for eksport, f.eks. er «Produsent» erstattet med «Producer».

Avvik[rediger | rediger kilde]

Det finnes utgaver som er en blanding av generasjon 1 og 2. Man kan med rimelighet anta at overgangene var noe flytende i forhold til hvilke nye deler som kom inn og påfyllingen av disse i den manuelle monteringsprosessen, og at noen biler fikk litt forskjellige deler inntil delebeholdningen var synkronisert.

Man skal også fra et samlerperspektiv være oppmerksom på at deler kan være byttet ut av en tidligere eier, enten ved bruk av deler fra en annen generasjon eller med nye 3D printede deler. De fleste samlere vet imidlertid å skille generasjoner og deler fra hverandre.

Merknader[rediger | rediger kilde]

Bilene ser ut til å ha en dypere gullfarve jo eldre de er, de seneste modellene fra Pacomatic oppleves lysere i overflatebehandlingen enn hva som er tilfellet med generasjon 1 og 2. Generasjon 1 er den som har dypest gullfarve på overflatebehandlingen.

Samlerverdi[rediger | rediger kilde]

Disse bilene har med årene blitt ettertraktede samlerobjekter. Verdien i penger står og faller på om bilen er komplett med kun originale deler, uskadet, ulimt, ikke pusset/gnikket på (skader pletteringen), og om den fortsatt står inne i den originale esken eller ikke.

De fleste av disse bilene ble ivrig pakket ut og lekt med når de var nye, slik at ting som radar, dioptersikte, vindmåler, eksosfjærer, lykter etc. ofte ble ødelagt eller borte. Som følge av dette ble mange biler også kastet. Flere kan også ha stått i årevis på en hylle i solsteken, støvet ned i en peisestue, eller levd et rått liv i kjellere eller på loft, og bærer derfor preg av dette ved at gullpletteringen kan ha irret, eksosfjærer er rustet, plast har sprukket eller er solbleket og sprø. Allikevel kan urørte utgaver som dukker opp, som er mer eller mindre komplette men med noen feil, ha en ikke ubetydelig verdi, gjerne sammen med den originale boksen dersom den finnes.

Generasjon 1 er nok den bilen som er mest ettertraktet hos samlere, og også den som prises høyest dersom den er feilfri. Men en samler ønsker gjerne å ha alle utgavene hvilket betyr at alle versjonene er ettertraktet.

Priser varierer etter marked og økonomi og det finnes ingen fasit på hva en komplett og urørt bil i boks er verdt til enhver tid, man ser at en komplett bil i boks gjerne annonseres for mellom 7 000–12 000 avhengig av utgave og tilstand (2023/2024). Radar og dioptersikte er det som oftest mangler, dette er derfor vanskelig å skaffe som reservedel. Biler uten radar og/eller dioptersikte har i praksis begrenset verdi men er sjelden helt verdiløse. Avhengig av tilstand og utgave er det gjerne fra noen hundrelapper til noen tusenlapper.

Bilen ble også levert som byggesett, og urørte byggesett som fremdeles er forseglet med nummerert instruksjonsblad kan ha en relativt høy verdi avhengig av eskens tilstand. Byggesett som er åpnet har også en verdi men er mindre ettertraktet.

Det kan også se ut til at biler produsert av Pacomatic A/S oppleves som mindre ettertraktet enn generasjon 2 selv om de fremstår som like og at det etter all sannsynlighet ble produsert færre biler av Pacomatic A/S. Bilene ble fortsatt produsert i regi Normack A/S i 1977 og med de samme delene som før. I tillegg ble de fleste av disse eksportert hvilket gir et begrenset antall solgte i Norge og sånn sett er det mindre av disse å finne på markedet. Årsaken kan skyldes at historien til disse ikke har vært godt nok kjent, man kan se i annonser at selger poengterer at det er «den originale Tønsberg-bilen» på en bil hvor produsent er Normack A/S. Men begge disse ble produsert nærmest uavbrutt over et tidsrom på knappe to år, i Norge, av samme selskap.

Det er spesielt viktig å være oppmerksom på bruk av uoriginale deler når en bil skal verdivurderes. Teknologien for 3D printing utvikles stadig og deler som dioptersiktet, radar, fester til slangefjærer bak samt fjærene er blandt delene som nå begynner å dukke opp som reproduserte deler. Disse er utvilsomt fine alternativer for å ha en komplett bil stående på hyllen, men øker ikke samleverdien. Husk at alle de originale plast delene var støpte og ulakkerte, radaren var overflatebehandlet med gullplettering.

Normack A/S[rediger | rediger kilde]

Selskapet ble stiftet for å produsere modellbilen Il Tempo Gigante i første omgang, men med mål om å lage flere plastartikler i fremtiden.

Lokalisert i Tønsberg.

Pacomatic A/S[rediger | rediger kilde]

Et datterselskap av T.Simonsen Plastembalage.

Lokalisert i Hole på Ringerrike.

Underleverandører[rediger | rediger kilde]

  • Formmo Mekaniske på Rjukan skal levere form for støping av deler
  • Boco Verktøyfabrikk skal lage form for støping av deler
  • Nordkvist Verktøyindustri skal lage form for støping av deler
  • T.Simonsen Plastembalage skal lage plastboksen ( den myke, denne blir etterhvert erstattet av en hard boks )
  • Roza Plast på Fjell utenfor Bergen skal produsere bl.a. bremsesystemet, vindmåler, reagensglassene, dashbord, verktøyskrin, horn, samt fire blanke eksosrør i plast bak
  • OK Plast, Drammen
  • National Plast, Heggedal

Fun facts[rediger | rediger kilde]

Tanken for etanol bak setet på Il Tempo Gigante står montert feil vei på alle modellbilene inkludert den fjernstyrte sammenlignet med filmbilen. Den kan være å finne montert rett vei på byggesett bilen dersom den ivrige montøren har hatt et skarpt øye til detaljene fra film og plakater den gangen bilen ble satt sammen.

Den radiostyrte versjonen[rediger | rediger kilde]

Den fjernstyrte modellen fra Caprino Studios

Caprino Studios lanserte den 12 Desember 2005 en radiostyrt versjon av Il Tempo Gigante. Bilen ble utviklet og produsert av Caprino Studios, og er vesentlig større enn bilen omtalt på denne siden.

Denne har også en relativt høy samleverdi som urørt i boks, og er gjerne å finne i samlinger sammen med sine gullpletterte forgjengere.


Modellen fra TSI[rediger | rediger kilde]

En lekebil/modellbil i plast ble på oppdrag fra Aukrust stiftelsen produsert av TSI Leker AS i 2013. Bilen er i skala 1:24 og ble solgt i bl.a. lekebutikker og bokhandlere gjennom flere år. Denne utgaven må ikke forveksles med bilen omtalt på denne siden. Den har få likhetstrekk når det gjelder detaljer og materialvalg, og har f.eks. bremsekloss på begge sider i motsetning til kun på venstre side.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tønsbergfirma får enerett på produksjon av "Il Tempo Gigante"». Tønsberg Blad. 26. november 1975. 
  2. ^ «Reodor Felgen sørger for arbeidsplasser til sandesokninger». Drammens Tidende. 18. mars 1976. 
  3. ^ «Tregt salg av souvernirbilen». Drammens Tidende. 11. mars 1977. 
  4. ^ «Tusenvis av minibiler skal lages for det tyske marked». Gjengangeren. 2. juni 1977. 
  5. ^ «"Reodor Felgen" ble fiasko for Sande-bedrift». Østlands-Posten. 24. november 1977.