Ida Henrietta Hyde
| Ida Henrietta Hyde | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. sep. 1857[1] Davenport | ||
| Død | 22. aug. 1945[1] (87 år) Berkeley | ||
| Beskjeftigelse | Fysiolog, universitetslærer, oppfinner | ||
| Akademisk grad | Ph.d.[2] | ||
| Utdannet ved | Cornell University Bryn Mawr College Universitetet i Heidelberg | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | American Physiological Society[3] | ||
Ida Henrietta Hyde (født 8. september 1857, død 22. august 1945) var en amerikansk fysiolog kjent for å ha utviklet en mikro-elektrode. Elektroden er kraftig nok til å stimulere vev kjemisk eller elektronisk, og samtidig liten nok til å injisere eller fjerne vev fra en celle.
Barndom[rediger | rediger kilde]
Hyde ble født i Davenport, i en familie med fire søsken. Foreldrene Meyer og Babette Heidenheimer var tyske innvandrere fra Württemberg. Etternavnet Hyde ble tatt etter ankomst i USA. Hydes far var kjøpmann, og jobbet utenfor hjemmet. På en av sine turer forlot han familien, og Babette ble alene med omsorgen for barna. For å holde familien i live, flyttet de til Chicago.
I 1871 ble familiens hjem og forretning ødelagt i den store bybrannen i Chicago. Uten noen form for inntekt, ble barna tvunget inn i arbeid. Som 14-åring ble Hyde lærling hos en hattemaker. Fordi hun var eldst i søskenflokken fikk hun mye ansvar for å forsørge familien. Hun bidro til en stor del av familiens inntekt, og betalte for den eneste broren sin utdannelse ved University of Illinois. Hun steg etter hvert i gradene, og ble selger. Erfaringen fra klesbutikken viste seg å bli verdifull senere i livet på grunn av hennes evne til å lage sine egne klær med få ressurser.
Utdanning[rediger | rediger kilde]
På butikken der hun jobbet, kom Hyde på en engelsk versjon av Ansichten der Natur (View of Nature) av Alexander von Humboldt. Det var fra dette arbeidet at hennes kjærlighet til biologi ble født. I tillegg ansporet det henne til å ta utdannelse, som hun gjorde ferdig utdannelsen sin, ved å delta på nattundervisning på Chicago Athenaeum i løpet av 1875-1876. Hennes videre pedagogiske studier kom til henne mens hun var på besøk broren på universitetet hans og tilfeldigvis på møte flere kvinner som arbeider i akademia. Hun var i stand til å passere sine opptaksprøver for College Preparatory School og senere gikk samme universitet som broren.
Hennes studier ble kort da hennes bror ble syk i 1882 og hun måtte ta seg av ham. Dette fortsatte de neste seks årene, der tiden hun jobbet som lærer av andre og tredje klasse. Men hennes biologiske sysler fortsatt var fremdeles uttrykt i hennes forsøk på å arbeide naturbeskrivelsene inn i den offentlige skolesystemet.
I 1888 var hun endelig i stand til å returnere til kollegiale scenen i en alder av 31. Hun begynte på Cornell University hvor hun tok en Bachelor of Arts-grad på bare tre år. Hun ble deretter tilbudt et stipend i biologi ved Bryn Mawr College som hun tok imot og begynte under ledelse av Jacques Loeb og Thomas Hunt Morgan.
Ida fikk sin doktorgrad ved Universitetet i Heidelberg i Tyskland i en alder av 39 etter mange frustrerende hindringer presentert på grunn av sitt kjønn. Hun det måtte gå utover arbeidet med en gjennomsnittlig student til å motta sin grad, og ble den første kvinnen til å oppgradere det. Hovedproblemet med å innhente henne grad var at hennes undervisning professor, Wilhelm Kühne, mislikt tanken på å la en kvinne til å jobbe under ham. Men hennes prestasjoner etter hvert overvunnet sin motstand, og han tildelt henne med sitt doktorgradsarbeid.