Husnessaken
Husnes-saken var den siste av en rekke politiske skandaler som rammet regjeringen Gerhardsen i perioden 1963-65. I forbindelse med byggingen av et aluminiumsverk ved Husnes i Hordaland, ble det inngått en rekke avtaler med utenlandske aktører imot Stortingets intensjoner.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Gerharsens regjering ble rammet av en rekke skandaler. Allerede i 1959 blir de utsatt for et daddelvedtak, men det er med Kings Bay-saken begynner snøballen virkelig å rulle og med korte mellomrom inntreffer Koskverk-saken og så Husnes-saken.[1]
Saken[rediger | rediger kilde]
Da Sør-Norge Aluminium A/S skulle bygge et aluminiumsverk ved Husnes i Hordaland, ble det fremmet et forslag om kontrakt til levering av elektrisk kraft for anlegget, under forutsetning av at minst 50% av aksjene skulle tilfalle norske interesser. Den Norske Creditbank var ansvarlig for finansieringen og skulle søke å oppnå en så stor norsk andel av finansieringen som mulig skulle være norsk, men det viste seg vanskelig å gjennomføre i praksis. Flere av avtalene som ble inngått, bl.a. avtalen med sveitsiske ALAG innebar at intensjonene i denne avtalen ble utvannet. Stortinget anså informasjonen de hadde mottatt som såpass sviktende at det endte med det tredje daddelvedtaket mot regjeringen Gerhardsen.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Karl Skjerdal (1967). «Forord». I demokratiets navn. J.W. Cappelens Forlag. s. 7-15. nb.bibsys.no (999012273904702202).
- ^ Karl Skjerdal (1967). «I rørt vann». I demokratiets navn. J.W. Cappelens Forlag. s. 36-54. nb.bibsys.no (999012273904702202).