Hold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hold, også kalt sting og leverhogg, er en stikkende smerte som rammer nedenfor ribbenene og oppstår ved fysisk aktivitet og kan variere fra intens til mild krampe.[1]

Man kan, avhengig av intensitet, holde ut smerten, men ofte er smerten så intens og plagsom at man må redusere intensiteten eller stanse treningsøkten for en liten periode. Det går vanligvis fort over, men kan i særlig intensive tilfeller kjennes i noen dager.

Sting forekommer oftere i aktiviteter som utføres stående, hvor man rører kroppen veldig mye. Løping, særlig i nedoverbakke, er den aktiviteten som oftest medfører sting, men sting kan forekomme enhver form for fysisk aktivitet.

Årsak[rediger | rediger kilde]

Det er usikkert hva som er årsaken til hold. I en tid mente man at hold skyldtes nedsatt blodtilførsel til mellomgulvmuskelen (diafragma). Det er en muskel som deler brysthulen fra bukhulen. Den har en aktiv funksjon når vi puster ut og inn. Man trodde tidligere at blodet gikk ut til bein og armer og dermed forlot diafragma. Dette er en teori som støttes lite i dag. Både armer og ben, og diafragma trenger mere blod under fysisk aktivitet, derfor er det meget usannsynlig at diafragma ikke får nok blod.

En annen teori har vært at hold skyldtes økt blodtilførsel i fordøyelsessystemet etter et måltid. Teorien går ut på at når pulsen går opp under treningen vil det gi en opphopning av blodd som ikke klarer å tømmes raskt nok ut av området, som deretter igjen kan utløse smerter.

En tredje teori er at hold kan skyldes organer som rører i støttevevet (ligamenter) som holder bukhulen på plass og forbinder fordøyelsessystemet med diafragma. Dermed opplever man gjennom risting under fysisk aktivitet at organer i bukhulen strekker og drar i støttevevet som er festet oppunder diafragma.

Den siste og nyeste teorien forklarer hold med en irritasjon i bukhinnen (peritoneum) som omgir bukorganene. Bukhinnen består av to lag, det første er det laget som dekker bukorganene, det andre (parietale peritoneum) er festet til bukveggen. Disse to lagene er skilt gjennom et tynt væskelag. Dette gjør at overflatene kan bevege seg uten å gi smerte. Parietale peritoneum er festet til en god del nerver, derfor sies det at man får hold når det oppstår friksjon mellom de to hinnene i bukhinnen. Denne friksjonen kan komme av en full magesekk eller lite smørevæske mellom hinnene.

Store mengder mat og drikke like før trening øker tyngden i magesekken og minsker mengden væske, og vil på den måten øke risikoen for hold. Andre årsaker er dårlig fysisk form, ikke helt tilstrekkelig med oppvarming og trening/konkurranser med høy intensitet kan også virke inn. Man kan også få det gjennom plutselig skifte i steglengde eller tempo under løping.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Hold kan gå bort om man senker intensiteten og tar det litt med ro for en periode. En metode for å få bukt med smerten er å bøye seg frem samtidig som at man trykker mot det vonde området og puster godt inn. Til dels kan dette gjøres samtidig som man fortsetter treningen, men det beste vil nok være å midlertidig stanse treningen. Det er erfart at å løpe med en stein i hver hånd eller å legge seg ned og heve hoftene kan hjelpe med å lindre smerten.

Forebygging[rediger | rediger kilde]

Å spise eller inntak av uegnet mat og væske tett opptil trening øker risikoen for sting. Mat med høyt fettinnhold eller sukkerinnhold og drikke med høyt sukkerinnhold regnes som uheldig. Muligheten for sting reduseres hvis man venter 2–4 timer med å trene etter ett større måltid. For å forebygge sting før trening, bør man spise mat med høyt karbohydratinnhold, lavt fettinnhold og moderat til lavt proteininnhold.

Under fysisk aktivitet er det mulig at en full mage kan føre til sting. Konsentrerte væsker som brus forsvinner langsomt fra magesekken, og det vil være med å bidra til full mage. Vann og sportsdrikker tømmer seg raskere fra magesekken og vil være ett bedre valg til treningen. Det er også lurt å innta mindre mengder væske, men hyppigere, under trening.

Sting kan også forebygges ved å trene gradvis mer intensivt. Rask økning i intensiteten øker faren for sting. Det er bedre å ha en god og lang oppvarming, for så å bygge seg langsomt opp.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hold eller sting i siden». Norsk Helseinformatikk. 26. juli 2013.